Lars jobbet i en vernet bedrift og bodde i egen leilighet i en kommunal omsorgsbolig. Han var psykisk utviklingshemmet og kom sammen med primærkontakten sin, Bente. Lars virket brydd, sukket tungt og ville ikke si noe.

Han kunne være noe variabel i humøret, men pleide ikke å være så stille som i dag.

Psykolog: Vil du fortelle meg hvordan du har det?

Pasient: Nei. Det var ikke jeg som ville komme. Det var Bente som sa at jeg måtte gå hit.

Psykolog: Ok, Lars. Er det greit for deg at jeg spør Bente?

Pasient: Ja, bare gjør det.

Bente forklarte at Lars og hun hadde snakket om at han hadde vært lei seg en stund nå. Han hadde tidligere også hatt perioder der han var nedfor og virket urolig. Bente hadde foreslått at de skulle høre om jeg hadde noen råd å gi dem. En rekke undersøkelser har vist at mennesker med utviklingshemninger ofte får psykiske tilleggsbelastninger. Den som er psykisk utviklingshemmet kan synes det er leit å være annerledes og til dels utenfor fellesskapet. Mange er ensomme, har ikke partner eller egne barn og enkelte mangler en givende jobb. En følelse av håpløshet og avmakt er vanlig. Mennesker med utviklingshemning kan også slite med å gjenkjenne og forstå følelser hos seg selv og andre. En annen utfordring kan være opplevelsen av å bli styrt av ulike omsorgspersoner, for eksempel i en vernet jobb eller i en omsorgsbolig. Ikke sjelden må den som er psykisk utviklingshemmet velge mellom å gjøre noe de selv ikke vil, eller å skuffe dem som insisterer på ulike aktiviteter. Gode samtaler kan bidra til at vedkommende forsoner seg med noen av problemene og til å finne en løsning på enkelte av de andre.

Jeg ønsket å få vite om det nylig hadde skjedd et eller annet som kunne ha bidratt til at Lars var lei seg og spurte han om han hadde opplevd noe spesielt i det siste. Han tenkte seg om.

Pasient: Ja, jeg har blitt onkel. Geir har blitt pappa! De har fått en liten gutt!

Psykolog: Gratulerer! Når skjedde det?

Pasient: For en stund siden. Bente fortalte at den yngste broren hadde fått sitt første barn i mai. Lars var stolt over babyen og å være onkel. Han hadde besøkt broren og familien hans mange ganger de siste månedene. Bente sa at hun og Lars likevel hadde snakket om at det var dumt at broren var så travel. Etter at Geir hadde fått barn kom han sjeldnere på besøk til Lars. Lars savnet å være alene sammen med broren. Av samme grunn var han ofte litt skuffet etter besøkene hos Geirs familie, ettersom det ble mindre tid til Lars enn han var vant med fra tidligere. For to år siden skilte foreldrene til Lars seg. Han var også lei seg for dette.

Jeg tenkte at det ville være godt for Lars å få hjelp til å sortere tankene og følelsene sine og sa at det kunne være fint hvis man var lei seg. Lars spurte om en psykolog var snill. Det kunne jeg bekrefte. Lars ville tenke over saken, men sa at han trodde at han hadde lyst til å prate mer.

For alle mennesker er det avgjørende å bli forstått og akseptert for den man er. Det er viktig å bli møtt med tillit og å vite om at man kan betro seg uten å være redd for at andre får kjennskap til hva man sier.