Johanne var i begynnelsen av trettiårene og hadde en ganske høy stilling til tross for sin unge alder. Hun sa hun trengte til å komme seg og lurte på om hun kunne få en sykemelding. Det hadde akkurat blitt slutt med kjæresten, men hun presiserte at det ikke var det tilbakelagte forholdet som plaget henne. Problemet var mer at hun kjente seg likegyldig til tilværelsen og ikke følte glede verken i forhold til jobb, familie eller venner. Jeg spurte om hun alltid hadde vært tung til sinns eller om disse følelsene var nye for henne. Johanne sa at hun nok alltid hadde vært litt trist og nærtagende.

Lege Har du noen tanker om motløsheten og sårbarheten du kjenner?

Pasient Jeg tror det henger litt sammen med oppveksten min.

Hun sukket og la hendene i fanget.

Pasient Jeg hadde en liten bror som het Simen. Han fikk kreft da han var bare åtte år gammel. For atten år siden døde han.

Tårene trillet nedover kinnet hennes. Hun ble stille og kikket på meg før hun fortsatte.

Pasient Jeg tror aldri jeg kommer over det som skjedde med Simen. Det er som en vond klump inne i meg. Jeg tror det er derfor jeg synes at livet er så tomt.

Johanne fortalte om en barndom der det meste hadde handlet om brorens sykdom. Hun hadde aldri fortalt moren og faren om hennes egne problemer fordi hun mente at foreldrene hadde mer enn nok med sorgen over brorens sykdom og bortgang. Hun hadde følt seg alene og strevd for at foreldrene skulle være stolte over og glade i henne. Hele barndommen hadde hun følt at foreldrene var mest opptatt av broren.

Pasient Som voksen tenker jeg de sannsynligvis er glad i meg også, men jeg forstår det ikke ordentlig – sånn inni meg, hvis du skjønner.

Jeg nikket.

Søsken kan også kjenne frykt for å bli rammet av det samme lidelse. Noen har skyldfølelse for at de selv er friske. Tilsvarende følelser kan forekomme hos søsken til barn som blir mobbet, mangler venner eller som av andre grunner har det vondt.

"I familier med alvorlig fysisk eller psykisk syke eller utviklingshemmete barn strever også ofte søsknene. De kan bli nedfor fordi de synes synd på søsteren eller broren."

 

Det kan være vanskelig for barn å forstå at mor og far er like glade i alle når de erfarer at foreldrene er mest opptatt av den som er syk eller av annen grunn trenger mest hjelp. Følelsene av kjærlighet og sympati med den syke kan være vanskelig å forene med sjalusien de kan kjenne på grunn av utilstrekkelig oppmerksomhet fra foreldrene. Noen skammer seg også over søsknene sine hvis de har et avvikende utseende eller adferd for eksempel som følge av psykisk utviklingshemning. Skamfølelsen utløser gjerne skyldfølelse som kan bli ekstra sterk dersom den syke dør.

Mest vanlig er følelsen av å ha blitt oversett. Det kan gi grobunn for sårbarhet, en pliktoppfyllende væremåte, frustrasjon og aggresjon. Noen blir spesielt ambisiøse og strekker seg langt for å få foreldrenes anerkjennelse. Følelser av sorg, skam og manglende verdi er også vanlig.

Pasient Ja, jeg kjenner meg igjen i mye av dette her, sa Johanne da vi hadde pratet en stund. Jeg var livredd for å være til bry. Jeg fortalte for eksempel aldri til foreldrene mine at jeg også ble ertet i skolen, og at jeg egentlig ikke hadde venninner de første årene etter at bestevenninnen min flyttet.

Lege Det må ha vært tungt. Men jeg har skjønt at du har mange venner og mye fore nå for tiden?

Pasient Ja, jeg har jo det. Men jeg har nok alltid tatt på meg den positive masken og strukket meg utrolig langt for å bli likt. Jeg kjenner meg sliten av alt presset jeg sikkert har pålagt meg selv. Men jeg følte det var nødvendig for at mamma og pappa skulle være stolte av meg.

Lege Hva er det du har pålagt deg selv?

Pasient Jeg har alltid forsøkt å få de beste karakterer på skolen og senere i utdannelsen. Fremdeles har jeg store krav til hva jeg skal klare i jobben min. Jeg tar meg i å alltid tenke på hva mamma og pappa vil si om det ene og det andre jeg gjør, sikkert fordi jeg savner oppmerksomhet og kjærlighet.

Lege Foreldrene dine har nok vært like glad i deg som i broren din. Men det er forståelig at du opplevde det annerledes.

Pasient Ja, jeg tror også det, men nå sitter jeg jo her da og har brukt all min tid og mine krefter på å skape en karriere jeg selv føler er helt fullstendig meningsløs! Jeg bryr meg jo egentlig ikke om salgstallene til firmaet mitt er bedre enn et annet og skulle så mye heller ha hatt en jobb der jeg kunne ha hjulpet noen som virkelig trengte meg!

Lege Du er sannsynligvis viktig for mange rundt deg selv om du ikke jobber med mennesker som lider. Men hvis du synes at jobben din er uten mening så er det jo ikke for sent å endre på det.

Johannes refleksjoner gjorde inntrykk på meg. Hun beskrev godt hvordan barn kan bli preget i vanskelige familiesituasjoner. En ser ofte at søsken av syke blir kloke, reflekterte og omsorgsfulle mennesker som kan ha fått et videre verdisyn enn unge som har glidd gjennom en barndom uten bekymringer. Johanne var også et eksempel på dette. Men i tillegg lengtet hun så sterkt etter foreldrene kjærlighet og anerkjennelse at ønsket om å imponere dem nok hadde tatt overhånd i yrkesvalg og levemåte.