60-årige Arne "møtte veggen" for halvannet år siden, men han var ikke en som ga opp lett.

Arne hadde i nesten førti år arbeidet som lærer i grunnskolen inntil han ble utbrent. Da hadde han i lang tid kjent seg utslitt og motløs - først og fremst som følge av høyt arbeidspress og en depresjon. Den skyldtes delvis at han ble hjertesyk for drøyt to år siden. Dessverre hadde undersøkelsen av hjertet hans vist at de trange blodårene som var årsaken til plagene ikke var tilgjengelige for utblokking eller annen kirurgi. Han syntes det var vanskelig å forstå og godta.

Pasient Jeg har jo alltid levd så sunt! Ikke har jeg røykt, og treningsprogrammet mitt har jeg gjort nesten hver dag nesten så lenge jeg kan huske.

Helt i fra han var ung mann hadde han slitt med kroniske ryggsmerter som følge av den revmatiske sykdommen Bekhterev. Den hadde ført til at ryggen hans ble stiv og krum. Ved å gjøre daglige øvelser og holde seg i aktivitet begrenset han smertene.

For ett år siden ble han innvilget yrkesrettet attføring. Det innebar at han fikk økonomisk støtte til en kort videreutdannelse slik at han kunne veilede lærere som har psykisk utviklingshemmede elever. Han hadde fullført kursene og deretter skaffet seg praksisplass.

Pasient Jeg er takknemlig for at jeg har fått muligheten til å ta denne utdannelsen, men støtten både praktisk og økonomisk fra Aetat (i dag: NAV, red.merk.) har vært beskjeden. Når man er nede har man ikke så mye krefter til å stå opp i mot en offentlig etat.

Lege Nei – det forstår jeg. Det er virkelig flott at du har stått løpet ut. Er du fornøyd med praksisplassen?

Pasient Ja – det er jeg. Å arbeide med funksjonshemmede barn synes jeg er virkelig givende. Jeg føler jeg har lært mye som jeg gleder meg til å dele med mine lærerkollegaer.

Lege Veldig bra! Hva kan jeg hjelpe deg med?

Pasient Grunnen til at jeg kommer er at jeg trenger en attest. Du skjønner praksisplassen er litt under to kilometer fra boligen min. Jeg har ikke noe imot å gå, for det er bare bra for ryggen min. Problemet er at veien til jobben er kun oppoverbakke, og det vil jeg ikke klare om morgenen når det begynner å bli kaldt. Jeg vet at jeg kommer til å få vondt i brystet. Derfor tenkte jeg å søke om støtte til bussbillettene til jobben. Hjemover er det bare nedover så det går bra. Da jeg spurte veilederen min på Aetat fikk jeg beskjed om de ikke ga slik støtte hvis avstanden var under to kilometer. Men hvis fikk en attest fra deg, kunne de kanskje gjøre et unntak. Så her er jeg. Jeg blir litt matt av å måtte kjempe for sånne småting.

Lege Men da skriver jeg attest, og så får vi tro at det går i orden.

Pasient Takk skal du ha.

Det er nødvendig å ha regler og en saksbehandlers oppgave er å fatte beslutninger i tråd med dem. Samtidig var det ikke vanskelig å forstå Arnes irritasjon. For ett år siden hadde vært nær ved å gi opp og hadde nok fått innvilget uføretrygd hvis han hadde søkt om det. I stedet hadde han satt han seg på skolebenken, gjennomført videreutdannelsen og skaffet seg en ny jobb. Det var han og samfunnet godt tjent med. Han bidro til fellesskapet med sin lange erfaring og nye kompetanse og som skattebetaler. Når et hjertesykt og deprimert menneske klarer å mobilisere krefter til en slik løsning, burde han selvfølgelig få dekket nødvendige utgifter til å ta bussen til jobben på kalde vinterdager. Jeg skrev attesten og håpet at søknaden hans ville bli innvilget.