Solveig hadde vært til røntgenkontroll fordi hun hadde brukket håndleddet for to måneder siden. Datteren var med.

Pasient Det var deilig å bli kvitt gipsen. Men hånden er så stiv og rar, sa hun og kjente forsiktig på armen sin.

Lege Ja, nå er det viktig å trene den opp igjen, sa jeg og viste henne øvelser hun kunne gjøre. Jeg foreslo å henvise henne til oppfølging hos fysioterapeut. Hun takket ja til dette.

Jeg skjønte at mor og datter hadde hatt en uenighet på venteværelset. Det var uvanlig til dem å være. De pleide alltid å ha en hyggelig tone og trivdes tydelig i hverandres selskap. Datteren sa plutselig til moren.

Pasient Jo, mor, jeg tar det opp med ham, samme hva du sier!

Datteren var oppgitt, fordi moren ikke ville gå med trygghetsalarmen sin. Hun ville bare ha den på nattbordet, men ikke hengende på seg, slik den skal være.

Pasient Jeg har den jo alltid ved siden av sengen i tilfelle det skjer noe om natten, sa Solveig.

Pasient Ja, men du trenger jo stort sett ikke alarmen når du sover! Problemet er jo at du kanskje ikke får tak i den hvis du faller om natten eller om dagen, for den saks skyld!

Pasient Jeg faller i hvert fall ikke om dagen. Nå har jeg dessuten sluttet å drikke etter Dagsrevyen, slik at jeg ikke må på toalettet om natten!

Pasient Du må jo ikke slutte å drikke. Du må bare gå med alarmen. Da blir alt mye tryggere, sa datteren irritert.

Pasient Hun har hjemmehjelp et par timer en dag i uken. Selv om jeg ringer to ganger om dagen, er hun stort sett alene. Synes du det er godt nok at den ligger på nattbordet? spurte hun henvendt til meg.

Lege Nei, jeg synes vel kanskje ikke det, sa jeg til Solveig.

"De får betalt for å ivareta din sikkerhet. Det er viktig at du raskt får hjelp dersom du faller. Hvis du blir liggende, blir du nedkjølt og kan få lungebetennelse."

 

Hun var ikke mentalt klar og burde derfor få bestemme selv. Men beslutningen om å ikke ha på seg trygghetsalarm var litt uheldig.

Lege Hvorfor vil du ikke gå med alarmen, spurte jeg.

Pasient Jo, fordi jeg liker bedre å ringe i telefonen hvis det er noe. Da kan jeg snakke direkte med Nina.

Pasient Ja, men mor! Du kan jo ikke ringe uten telefon, og du får ikke tak i den hvis du faller. Det er jo hele poenget med alarmen. Ingen hører om du roper, heller!

Lege Det er riktig det Nina sier, sa jeg. Hvorfor går du ikke med alarmen, prøvde jeg igjen.

Pasient Jo, en gang løste hun ut alarmen uten at det var noe galt, og etter det har hun ikke brukt den! Hun vil ikke forstyrre personalet på vaktsentralen.

Lege Ja, men det er vel ikke så farlig, sa jeg. De er jo på jobben sin, sa jeg. Eller du kan ha slått hodet, ha pådratt deg en kraftig blødning eller ha sterke smerter.

Pasient Ja, det er det jeg sier, også! Du kan dø av dette, mamma. Hør på ham!

Lege Det er nok riktig det Nina sier. Jeg forstår at du foretrekker å snakke i telefonen. Kan du ha med deg en liten trådløs telefon rundt i leiligheten i tillegg til trygghetsalarmen? Så kan du bruke telefonen hvis du har mulighet til det og ha alarmen som en ekstra sikkerhet.

Solveig følte seg nok litt presset opp i et hjørne og godtok dette forslaget. Hun innså at det var uhensiktsmessig å ha en sikkerhetsalarm hun ikke kunne bruke hvis det ble nødvendig.