Karianne hadde vært pasient hos meg i mange år, men hun hadde ikke nevnte Åsa tidligere.

Pasient Jeg er så redd for at Åsa kan komme til å gjøre noe galt…

Pasient Vi har vært nære venninner fra gymnastiden så vi kjenner hverandre veldig godt. Nylig flyttet hun fra samboeren sin. De har slitt i mange år, så jeg tror det var en riktig beslutning.

Karianne fortalte at Åsa virket fornøyd med denne avgjørelsen.

Pasient Men hun er 38 år og helt alene. Jeg tror at dette er problemet mer enn det brutte forholdet. Dessverre har de andre venninnene til Åsa og jeg ikke så god tid til henne lenger på grunn av våre egne familier og jobb. Men hun pleier likevel å si at jeg er terapeuten hennes! Hun snakker ikke så mye med andre om vanskene hun har.

Lege Hvordan er livet hennes ellers? Har hun en jobb å gå til?

Pasient Nei, ikke nå. Hun var lei av jobben og kollegaene sine. Hun ville ha en tenkepause for å finne ut hva hun vil gjøre. Jeg mistenker henne likevel for å ikke ønske å finne en jobb.

Lege Ha hun andre interesser hun kan dyrke?

Pasient Nei, dessverre. Jeg tror at hun sitter litt for mye i sofaen nå og bruker den ledige tiden til å følge med i mange serier på TV. Jeg har forsøkt å få henne med på trimturer, men uten hell.

"Situasjoner som kan utløse selvmord er brutte forhold, tap av et nærstående menneske, konflikter med venner eller familie og økonomiske eller arbeidsrelaterte problemer. Opplevelser som medfører skam og ydmykelse kan også føre til selvmord."

 

Åsa var altså singel, i slutten av trettiårene og uten jobb. Mange i denne alderen har behov for trygghet og familie og kan føle seg alene hvis venner eller venninner er opptatte med sine familier, barn og jobb. Andre trives med singeltilværelsen, fordi de nettopp har tid til å dyrke jobb og fritidsinteresser. Åsa tilhørte nok ikke denne siste gruppen.

Karianne fortalte at Åsa alltid hadde virket noe depressiv. Kanskje var hun biologisk disponert for depresjon. Et langt og trøblete samboerskap hadde nok heller ikke virket positivt inn på hennes psykiske tilstand.

Hun visste at Åsa hadde hatt lyst til å få barn, og at hun lenge hadde håpet at det skulle ordne seg med samboeren. Dette ønsket hadde nok vært så sterkt at hun hadde vært villig til å se igjennom fingrene med at forholdet deres var dårlig nesten helt fra starten.

Lege Du nevnte at du var redd for at Åsa skulle ”gjøre noe galt”. Mente du selvmord?

Pasient Ja, jeg kjenner at jeg er bekymret for det.

Lege Har hun gitt uttrykk for slike ønsker?

Pasient På en måte har hun gjort det. Hun nevner det likevel som en slags absurd spøk. Hun sier slike ting som at jeg kan arve leiligheten hennes hvis hun plutselig forsvinner. En dag i forrige uke så vi på en film sammen der det var en begravelse. Da sa hun at en sånn kiste ville hun også ha hvis hun skulle dø snart. Hun sier også ting som at det kunne være deilig å bare forsvinne herfra, men lar det stå åpent om hun skal flytte eller ta selvmord. Hun er likevel rar når hun sier det, så jeg blir redd for at hun faktisk mener det. Etterpå ler hun det bort og later som ingenting. Men jeg er altså bekymret. Jeg aner ikke om hun er seriøs, eller om hun bare ønsker sympati. Noen ganger tror jeg også at hun liker at jeg blir urolig, for jeg ringer henne ekstra mye etter slike uttalelser og passer på å si at hun er min beste venninne og slike ting. Jeg pleier også å foreslå at hun og jeg skal ta oss en helgetur et eller annet sted. Men jeg aner virkelig ikke om hun bare trenger omsorg fra meg og liker å skremme meg litt, eller om dette faktisk er en seriøs trussel.

Det er svært belastende å ha en venn eller et familiemedlem som man frykter kan ta livet sitt. Man er redd for at vedkommende skal gjøre alvor av sine planer og for skyldfølelsen man selv må leve med hvis man tenker at man ikke gjorde det man kunne for å hjelpe. Hvordan kan vi vite om en person er i faresonen for selvmord?

Hvert år tar en million mennesker i verden livet sitt. Det er flere enn de som dør som følge av krig og kriminalitet til sammen. I Norge er det 500 selvmord per år. Vi kan forundre oss over at forebygging av selvmord ikke har en høyere prioritet i samfunnet enn det som er tilfellet i dag. I tillegg er det 10-20 ganger flere selvmordsforsøk enn fullbyrdete selvmord. Forsøkene varierere mye i skadeomfang og i hvor målrettede de er.

I vestlige land har 90 prosent av de som dør i selvmord en psykisk sykdom. Depresjon, bipolar lidelse (tidligere kallt manisk-depressiv sinnslidelse), schizofreni og rusmisbruk er lidelsene som oftest fører til selvmord. To tredjedeler av de som dør ved selvmord er deprimerte. Hvis en person har et rusproblem i tillegg til en annen psykisk lidelse, øker risikoen sterkt. Samtidig er det viktig å huske på at de fleste med en psykisk lidelse ikke begår selvmord.

Dersom noen i den nærmeste familien har gjort et selvmordsforsøk eller begått selvmord, firedobles sannsynligheten for at man selv gjør dette. Og hvis en person først har gjort et selvmordsforsøk øker sannsynligheten for nye forsøk, og ofte med dødelig utgang, spesielt i de føste 6 til 12 månedene etter forsøket. Andre risikofaktorer er liten utdannelse, dårlige sosiale forhold og nedsatt fysisk helse. Det er viktig å kartlegge disse risikofaktorer hos den enkelte for å ta stilling til faren for selvmord. Personer med økt risiko for å ta livet sitt kan komme i faresonen hvis de opplever ytterligere belastninger.

Tilgang til selvmordsmidler øker faren for at man gjør et selvmordsforsøk, og at det får en dødelig utgang. Når et menneske opplever en akutt krise kan det gjøre et impulsivt forsøk hvis mulighetene er lett tilgjengelige. Faren for at dette skjer øker dersom dømmerkraften er svekket av alkoholmisbruk, narkotika eller psykisk sykdom. Personligheten spiller naturlig nok også en viktig rolle. Impulsive og aggresive mennesker er mer utsatt enn andre. Noen mennesker har sannsynligvis av biologiske årsaker en lavere terskel enn andre for å begå selvmord.

Pasient Tror du Åsa kan komme til å ta livet sitt?

Lege Det er vanskelig å svare deg på. Man kan ikke uten videre overføre resultatene av statistikk på enkeltpersoner. Men hun har en depresjon, og du opplever at den er dypere enn tidligere. Hun er arbeidsløs og har, slik jeg forstår deg, ikke en nær familie. Samlet kan det gjøre at hun føler at livet er uten mening. En kvinne i slutten av tredveårene vet også at den biologiske klokken tikker, og at den fruktbare perioden av livet hennes er begrenset.

Karianne fortalte at Åsa var avholdskvinne, og at hun ikke trodde at hun hadde medikamenter hjemme. Åsa var heller ikke impulsiv, heller tvert imot. Det økte sannsynligheten for at hun kanskje ikke ville gjøre noe i affekt.

Det var også vanskelig å vite om Åsas uttalelser var uttrykk for et reelt ønske om å dø eller utelukkende et behov for omsorg og omtanke fra omgivelsene. Noen deprimerte erfarer at de får ekstra omtanke og oppmerksomhet når de bekymrer venner og familie. Men det var en fare for at Åsas hentydninger var et ekte rop om hjelp. Kanskje var Karianne den eneste hun betrodde disse tankene til?

Lege Jeg kan dessverre ikke avgjøre om Åsa har et oppriktig ønske om å dø. Tror du at du kan få henne til å snakke med fastlegen sin om hvordan hun har det? Du bør ikke være alene om ansvaret for Åsa. En slik bør er for tung å bære. Dessuten kan det være bra for henne å få snakke med en nøytral terapeut som har taushetsplikt og som hun ikke har en personlig relasjon til. Kanskje det kan gjøre at hun snakker enda mer åpent og ærlig om hva hun tenker?

Karianne nikket ettertenksomt. Hun takket for samtalen og lovet å fortelle meg hvordan det gikk med venninnen.