Unni var 55 år og gift. Hun og mannen hadde alltid savnet barn. Stor var gleden da hun endelig ble gravid i midten av trettiårene. Dessverre mistet Unni barnet syvende måned i svangerskapet. Dette tok de naturlig nok tungt. Siden hadde Unni vært svært stabil i jobb inntil det siste året. I bedriften som hun hadde jobbet for i nærmere tyve år ble det gjort omlegginger hun likte dårlig. Sjefen hennes, Einar, hadde gått av med pensjon, og sønnen hadde overtatt firmaet. Nå kom Unni kom for å få vurdert videre sykemelding.

Pasient Jeg kan ikke si at jeg føler meg bedre. Tanken på å skulle møte, Kjetil, Einars sønn, igjen gjør meg kraftløs og fortvilet. Det verker i alle muskler.

Unni sank sammen i stolen. Hun hadde vært en betrodd medarbeider gjennom hele sitt yrkesaktive liv, og følt seg verdsatt og trygg på jobben. Da junior overtok bedriften innførte han en del endringer som Unni ikke forsto hensikten med. Blant annet gikk han over til et nytt datasystem, krevde aktivitetsrapporter to ganger i måneden og innførte stemplingsur. Unni hadde adskillig lenger erfaring enn junior i bedriften. Hun kjente kundene, produktene og rutinene svært godt.

Pasient Jeg blir opprørt over en del av de nye ideène til Kjetil. Ikke tar han seg tid til å høre på hvordan vi jobbet før heller. Hun bare turer frem ganske respektløst. Einar tok meg alltid med på møter når viktige avgjørelser skulle fattes. Formelt sett var jeg bare sekretær, men han spurte meg ofte til råds. Kjetil ser snarere ut til å bli irritert hvis jeg ymter frempå med noe. Jeg er nesten ikke med på noen møter lenger. Når jeg sitter i resepsjonen føler jeg meg ensom som på en øde øy. Kollegaene bare haster forbi meg. Da Einar var der, tok vi oss tid til en prat av og til. Nå virker alle stresset og irritable.

"I den vestlige verden regner man med at rundt 10 prosent av befolkningen har en form for personlighetsforstyrrelse. Med personlighetsforstyrrelse menes at livsutfoldelsen har vært betydelig begrenset eller avvikende som følge av rigide personlighetstrekk etter 18 års alder."

 

Lege Hvordan påvirker dette deg?

Pasient Jeg biter tennene sammen og jobber uten å mukke, men jeg føler meg liten og forvirret. Stadig vil Kjetil ha rapporter om aktiviteten i resepsjonen, akkurat som han ikke stoler på at jeg jobber! Jeg må loggføre hvor mange henvendelser som kommer og han har gjort totalt om på arkivering. Tidligere la jeg min ære i å ha orden og oversikt, men nå hender det ofte at jeg ikke finner frem i arkivet, og jeg glemmer stadig ting. Jeg føler meg rett og slett dum.

Unni sukket oppgitt.

Lege Har du fortalt den nye sjefen din at det er ubehagelig for deg å jobbe på denne måten?

Pasient Nei, jeg har ikke sagt det ikke til ham, men det bør han forstå, syns jeg. Han ser vel at jeg ikke trives.

Lege Det er kanskje flere på arbeidsplassen som strever med å tilpasse seg omleggingen. Har du tatt problemet opp med andre kollegaer?

Pasient Nei, jeg vil ikke skape misstemning ved å gå bak ryggen på Kjetil. Kanskje har han litt rett også, at vi hadde jobbet på en tungvint måte og kan bli mer effektive. Men det er måten han sier det på som jeg ikke liker.

Unni ristet på hodet.

Lege Hvem snakker du med om jobbfrustrasjonene?

Pasient Mannen min får alt. Han merket jo at jeg var helt i ulaget og bare måtte ligge på sofaen når jeg kom hjem fra jobb. Men stakkars, han har jo dårlig hjerte og har ikke godt av for mange bekymringer. I det siste har jeg blitt redd for å miste ham. Hvis han dør, blir jeg jo helt alene! Det tør jeg ikke tenke på en gang.

Lege Du unngår helst konflikter?

Pasient Å ja, jeg blir engstelig. Jeg tror lett det er noe feil med meg og vil unngå i det lengste at folk kan si noe negativt om meg.

Lege Har du hatt det slik lenge?

Pasient Så lenge jeg kan huske. Jeg liker heller ikke å gå i selskap hvis jeg ikke kjenner nesten alle som er bedt.

Lege Hva skjer med deg hvis det dukker opp noen nye ansikter da?

Pasient Jeg prøver å unngå dem. Mannen min har sagt mange ganger at jeg må prøve å være litt mer vennlig, men jeg blir usikker på folk jeg ikke kjenner. Jeg blir redd for å si noe galt slik at de kan le av meg. Mannen min står for det meste av praten.

Lege Hvordan er det for deg å prøve noe nytt?

Pasient Jeg liker bedre det kjente. Mannen min og jeg har spilt bowling sammen med et annet par i en årrekke. Forrige gang foreslo de at vi skulle prøve curling en gang. Da ble jeg helt stiv av skrekk. Jeg ville sikkert sett ut som en idiot ute på isen!

Unni så fortvilet og motløs ut igjen.

Lege Du er redd for å prøve noe nytt altså?

Hun nikket.

Lege Jeg er sikker på at du har vært en lojal og flink medarbeider, Unni. Omstillingen bedriften er igjennom høres krevende ut. Du sier at du er redd for å ikke strekke til. Dette gjelder ikke bare på jobben, men også i det sosiale, forstår jeg. Du unngår å bli kjent med nye og tenker at de vil kritisere deg. Hva tror du skal til for at du kan komme tilbake i jobb?

Pasient Jeg tror aldri jeg vil klare det! Sa Unni hikstende og gråt. Jeg blir heller førtidspensjonist enn å møte Kjetil hver dag. Det snører seg i magen bare ved tanken på ham!

Lege Det er mulig å få hjelp til å bli tryggere. Du forteller at du lett viker unna når det blir konflikter. Dette gjør at du i liten grad får påvirket din egen arbeidssituasjon.

Pasient Hva skal jeg gjøre da?

Lege Gruppeterapi har hjulpet mange med å utvikle og styrke sider ved seg selv. Vi har alle noen fastlåste måter å reagere på, men for noen er de mer hemmende enn for andre. I gruppeterapi får du tilbakemeldinger på deg selv. Du får også mulighet til å uttrykke hvordan du oppfatter andre. Kanskje noen i gruppen minner deg om Kjetil. Det hadde vel vært nyttig trening?

Pasient Hjelp, det høres skummelt ut! Tenk om vi begynner å krangle? Da blir jeg vel enda mer deprimert?

Lege Gruppene ledes av erfarne terapeuter som sørger for at prosessen blir konstruktiv og trygg. Når du blir møtt med forståelse og respekt kan du få bearbeidet de vonde minnene dine. De blir omgjort til verdifull livserfaring istedenfor at de virker som bremseklosser på livsutfoldelsen din.

Pasient Kan du ikke heller skrive ut noen beroligende medikamenter til meg?

Unni tittet spørrende opp på meg.

Lege Mennesker som vanligvis føler seg usikre når de er sammen med andre har lettere for å ty til medikamenter eller alkohol for å bøte på lav selvfølelse. Jeg tror ikke beroligende medikamenter vil hjelpe deg i det lange løp.

Pasient Men er det ikke fryktelig dyrt å gå i terapi?

Lege Jeg kan henvise deg til en dagavdeling. Da betaler du bare en egenandel til du når frikortgrensen. Ved slike avdelinger er det tilbud om ulike former for gruppeterapi som man går i flere dager i uken over noen måneder.

Pasient Jeg var med på et bunadkurs sist høst. Der følte jeg meg trygg. Jeg er flink til å sy, men det er vel ikke slikt vi skal drive med på dagavdelingen.

Lege Mange dagavdelinger har kunst- og uttrykksterapi som en del av tilbudet. Det høres ut som noe for deg. Før du starter behandlingen vil du bli innkalt til forvernssamtaler. Da vil du møte en terapeut som forteller deg om tilbudet. Deretter kan du avgjøre om du syns det virker nyttig for deg.

Pasient Ja vel, en forvernssamtale kan vel ikke skade.

Unni la lommetørkelet ned i vesken og pustet ut.

Videre har tilpasning til yrkesliv, familie og andre mennesker vært hemmet eller vanskelig på grunn av personens typiske væremåte. Unni har en unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det finnes mange forskjellige typer personlighetsforstyrrelser. De varierer i alvorlighetsgrad. Forskning viser at pasienter med unnvikende trekk har særlig hatt god nytte av gruppeterapi.

På følgende side er det informasjon om tilbudet ved dagavdelingene:

www.med.uio.no/us/dn

Henvisning til slik behandling skjer gjennom fastlegen.

Samtalen ble utviklet i samarbeid med spesialist i klinisk psykologi Marianne Skar.

Foto: © iStockphoto.com/lisafx