Til tross for en stigende selvmordsrate, er det ikke mer ensomhet i Norge nå enn tidligere. Dette er Anders Barstads konklusjon i hans doktoravhandling om sosial integrasjon. Med utgangspunkt Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser og selvmordsstatistikk, tilbakeviser han tidligere antagelser.

Det moderne samfunn

Flere forskere har hevdet at den moderne samfunnsutviklingen, samt økonomisk vekst, har bidratt til økt ensomhet og isolasjon. Forklaringen har vært at stadig flere mennesker bor i store byer, lokalsamfunn er svekket og arbeidslivet er blitt mer effektivt. I tilegg har den teknologiske utviklingen gjort oss passive. Vi tilbringer stadig mer tid foran tv-en eller pc-skjermen. I den samme perioden var det en stor økning i antall selvmord. Økningen var sterkere enn i mange andre land på denne tiden. Deretter gikk tallene nedover igjen. Likevel var det et høyere antall selvmord i 2004 enn i et hvilket som helst år før 1960. Mørketall kan naturligvis spille en rolle.

Flere fortrolige vennskap

Barstad, på sin side, mener at graden av ensomhet eller sosial isolasjon har vært stabil eller blitt redusert i løpet av de siste 30 årene. Han viser til områder der utviklingen faktisk peker i en positiv retning. Levekårsundersøkelsene viser at vi har flere fortrolige vennskap nå enn før. I 1980 manglet 27 prosent av befolkningen en nær venn, mens i 2002 var prosenten nesten halvert til 14.

Flere samlivsbrudd

Samtidig som flere har en nærstående venn, er det også et økende antall samlivsbrudd. Det er også vanligere å bo alene i dag enn tidligere. Med færre ekteskap og flere separasjoner, får man en svekket familieintegrasjon. Barstad tror dette kan være en av forklaringene til variasjonene i selvmordsraten. Han viser også til at oppløsning av ekteskap og samboerskap fører til en større risiko for angst og depresjon. Faren er størst for de som avslutter langvarige samboerforhold.

Økonomi og utdanning

Andre risikofaktorer for ensomhet er dårlige materielle levekår og lav utdannelse. Arbeidsledighet ser ikke ut til å ha så stor betydning for om man føler seg alene eller ei. Det er likevel registrert at kvinner som er utenfor arbeidsmarkedet føler seg mer ensomme enn de som er i jobb.

Ensomhet – et diffust begrep

Barstad understreker at ensomhet er et diffust begrep. For det første har man delte meninger om hva det betyr. Noen definerer det som en ekstrem følelse av å være helt alene, en følelse som kan gjøre fysisk vondt. Andre tenker på ensomhet som det å være alene kun for en liten stund, nærmest en hverdagslig følelse. Barstad påpeker også at det er blitt gjort svært få studier om ensomhet her i Norge. Man vet derfor ikke nøyaktig antallet ensomme mennesker de siste 30 årene. Kilde: A. Barstad, Changing welfare, living conditions and social integration, Doktoravhandling, UiO, 2008