Å være litt bekymret til tider er helt normalt. Men tar de urolige tankene overhånd kan det være skadelig for kroppen. Alle bekymrer seg en gang i blant. Eksamen, jobbintervju, første møte med potensielle svigerforeldre eller en viktig presentasjon på jobb kan gi de fleste klamme hender og våkne netter. Men litt nervøsitet før slike situasjoner kan være en fordel fordi det gjør oss mer skjerpet og fokusert. Engster du deg for mye over lang tid, kan det imidlertid være helseskadelig.

Overdreven bekymring og angst

En person som er overdrevet bekymret er konstant redd for å bli kritisert, for å feile og for å ikke strekke til. Han eller hun har problemer med å tenke klart, og lager seg gjerne urealistiske forestillinger, noe som fører til enda større uroligheter.

Har man slike tanker over lengre tid, vil det etter hvert gå utover dagliglivet i stor grad. Det påvirker appetitten, søvnen og prestasjonsevnene på jobb, og ofte tærer det også på forholdet til både partner, familie og venner. Mange endrer livsstil til det verre, med mye usunn mat, alkohol, røyk og i noen tilfeller andre rusmidler.

Det er helt normalt å være bekymret, men dersom man alltid engster seg over de minste ting, kan det være en sykdom. Det kan være generalisert angstlidelse (GA), panikklidelse eller sosial angst. Dette er like vanlig blant kvinner og menn, og forekommer i alle aldersgrupper.

Stress

Stress er en vanlig del av hverdagen, og kan komme fra så mangt: trafikk, bråk, lange køer, en telefon som aldri slutter å ringe, en haug med lekser eller en kronisk sykdom. Stress er også tett knyttet til bekymring og angst.

Når man blir stresset får man en ”fight or flight”-respons (kjemp eller flykt). Dette er en medfødt, automatisk respons som forbereder oss på å håndtere farer. Kroppen øker produksjonen av adrenalin som gjør det lettere for oss å ta raske beslutninger i kritiske situasjoner. I urtiden hjalp dette mennesker med å overleve i kampen mot naturkreftene og rovdyr.

I dag er det lite av denne type farer, men vi opplever hele tiden andre ”trusler”. Det kan være en streng sjef, et sykt barn eller en krangel med kjæresten. Også da får vi en fight or flight-respons; skal vi bli værende og kjempe, eller gi opp og flykte?

Helseproblemer

Produserer vi for mye stresshormoner og for ofte kan det være skadelig. Vanlige symptomer er:

- Vanskeligheter med å svelge
- Svimmelhet
- Munntørrhet
- Hjertebank
- Svette
- Kvalme
- Pustevansker
- Skjelving og rykninger
- Tretthet
- Hodepine
- Konsentrasjonsvansker
- Irritabilitet
- Fortvilelse
- Spente og såre muskler

Stresshormonene øker både blodtrykket og blodsukkernivået. Det kan over tid øke risikoen for sykdommer i hjertet og blodårer.

Et høyt angstnivå kan hos disponerte personer også føre til rusmisbruk og beslektede vanedannende aktiviteter som for eksempel spilleproblemer.

Stressmestring

Det er ikke utfordrninger og mye arbeid som i seg selv gjør oss syke, men måten vi takler slike situasjoner på. Lærer man å mestre krevende situasjoner, i tillegg til å leve sunt, kan man unngå de nevnte helseskadene. Her er noen tips om hva du kan gjøre:

- Tren hver dag. De kjemiske stoffene som produseres gjennom regelmessig trening demper angstnivået og øker selvtilliten og livsgleden.

- Legg deg tidlig. Det er lettere å håndtere stress og motgang når man er uthvilt. Da har du også mer overskudd til å trene. Husk at søvnen du får før kl. 24 er viktigst.

- Spist sunt og variert. Stress og nervøsitet påvirker appetitten; noen spiser for mye, mens andre mister matlysten. Mange tyr til usunn mat. Sørg for å få i deg nok sunn mat, og spis variert.

- Drikk moderate mengder kaffe. For mye koffein øker adrenalinnivået i kroppen og gjør oss mer stresset og nervøse.

- Lag grenser. Sett av 15 minutter hver dag til å fokusere på problemer og annet som uroer deg. Når disse minuttene er gått, har du lov til å la vanskelighetene ”seile sin egen sjø”.

- Slapp av. Avslapningsteknikker kan redusere angst og hjelpe deg med å takle stress. Eksempler er pusteøvelser, meditasjon, rolig musikk, yoga og tai chi.

- Vær sammen med venner og familie. Et godt forhold er viktig for både fysisk og psykisk helse.

- Snakk med en profesjonell terapeut. Da kan du få hjelp til å sortere dine bekymringer og til å utvikle metoder for å takle krevende situasjoner.

Kilder:
1. ”How worrying affects your body”, Webmd.com, 11. September 2008