Måling av hormonnivåene midtveis i graviditeten kan avdekke hvem som er i risikosonen for å bli deprimert etter fødselen, viser ny amerikansk studie. Tiden etter en fødsel er for mange mødre en god og lykkelig tid, men den kan også oppleves som en stor belastning. Det er vanlig å bli mer følsom og sårbar grunn av hormoner, søvnmangel og den store livsendringen. Går tilstanden over i en depresjon, trenger de fleste hjelp til å komme ut av den.

Økt produksjon av stresshormon

Kjente risikofaktorer for fødselsdepresjon er tidligere depresjoner, negative livshendelser som alvorlig sykdom eller død hos nære personer, dårlig selvfølelse og stressende påkjenninger i svangerskapet.

Nå har forskere påvist at hormonnivået underveis i graviditeten kan si noe om risikoen for å utvikle depresjonen. Dette kommer frem i en undersøkelse som er publisert i februarutgaven av Archives of General Psychiatry.

I undersøkelsen som ble utført ved to legesentre i California, fikk 100 gravide kvinner målt nivået av hormonet pCRH, et hormon som produseres av morkaken under graviditeten. Prøvene ble tatt i uke 15, 19, 25, 31 og 37 av graviditeten.

Av de 100, utviklet 16 kvinner symptomer på depresjon etter fødselen. Man fant at nivået av pCRH i uke 25 ga en sterk indikasjon på hvem som kom til å bli rammet av fødselsdepresjonen. Kvinnene som viste tegn på å være deprimerte midtveis i svangerskapet og hadde høyt nivå pCRH var risikoen for fødselsdepresjon spesielt stor.

Blodprøve kan hjelpe forebygging

pCRH-hormonet øker under svangerskapet. Det gjør at kroppen lager mer av stresshormonet kortisol som naturlig avtar etter fødselen. Hos kvinnene med ekstra høye pCRH-verdier i svangerskapet blir fallet i kortisolnivået desto større etter fødselen. Det øker faren for fødselsdepresjon, mener forskerne bak undersøkelsen.

Håpet er at ved å tidlig kunne forutsi risiko, kan man tilby tettere oppfølging og støtte etter fødselen.

Det finnes gode behandlingsmetoder for depresjon i forbindelse med fødsel - både med og uten medisiner.

Problemet er dessverre ofte at kvinner som blir rammet av fødselsdepresjon, skammer seg over følelsene sine og lukker seg inne med problemene. Bedre informasjon har heldigvis ført til mer åpenhet rundt diagnosen, og til at flere tør å søke hjelp.

Gode levekår beskytter

Ifølge Folkehelseinstituttet vil mellom 3000-9000 gravide og spedbarnsmødre i Norge årlig være plaget av nedstemthet og depresjon. Dette tilsvarer mellom fem og ni prosent.

Internasjonale undersøkelser viser atforekomsten av fødselsdepresjon varierer med levekår, og at forekomsten i mange andre vestlige land ligger på 10-15 prosent. Lavere hyppighet av fødselsdepresjoner i Norge kan ha en sammenheng med lite fattigdom, og at småbarnsforeldre har gode rettigheter og barselomsorg.

Mens økonomiske problemer, arbeidsledighet eller konflikter i parforholdet øker sjansen, ser hvile, omsorg og støtte i svangerskapet ut til å virke forebyggende.

Manglende sosialt nettverk, forhold ved barnet, dårlig selvfølelse, aleneansvar og uventet graviditet er også faktorer som påvirker negativt. Depresjon er dessuten betydelig vanligere i storbyområder der det bor flere økonomisk og sosialt belastede familier, viser internasjonale undersøkelser.

Kilde: Archivesof General Psychiatry, February 2009; 66, 162-169 og www.fhi.no