Uførepensjonering for psykiske lidelser har økt, skjer ved yngre alder og forårsaker flere tapte arbeidsår enn noen andre diagnosegrupper. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet, som tar for seg utviklingen av uførepensjonering for psykiske lidelser fra 1992 til 2003.

Rapporten ”Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser ” viser at innvilgelse av uførepensjon for psykiske lidelser har økt i forhold til andre primærdiagnoser fra 18,2 % i 1992 til 24,4 % i 2003. Økningen har funnet sted i alle aldersgrupper, men har vært sterkest i den yngre delen av befolkningen. Ingen andre diagnosegrupper har økt tilsvarende i perioden som årsak til uførepensjonering.

- En mulig forklaring på denne økningen er at psykiske lidelser i større grad enn tidligere er akseptert som årsak til nedsatt arbeidsevne, samt at endringer i arbeidslivet kan ha gitt en redusert mulighet for arbeidsdeltakelse for personer med psykiske lidelser, sier dr psychol Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet og HEMILsenteret ved Universitetet i Bergen. Mykletun har skrevet rapporten sammen med psykolog Ann Kristin Knudsen, også ved Folkehelseinstituttet og HEMILsenteret. Økningen har funnet sted samtidig med at det ikke har vært noen vesentlig økning i forekomst av psykiske lidelser i samfunnet.

Psykiske lidelser var den nest største diagnosegruppen blant innvilgede uførepensjoner både ved start og slutt i perioden, etter diagnosegruppen muskel- og skjelettlidelser. Andelen som uførepensjoneres for muskel – og skjelettlidelser har også økt i perioden, men i mindre grad enn psykiske lidelser (2,8 prosentpoeng i hele perioden mot 4,9 prosentpoeng for psykiske lidelser som primærdiagnose for uføretrygding). Forskerne fant en tilsvarende reduksjon av andre diagnoser som årsak til uførepensjonering. Sterkest økning blant de yngre

Noe av økningen i andelen av befolkningen som innvilges uførepensjon skyldes at befolkningen er blitt eldre, men samtidig har innvilgelser av uførepensjon blant yngre (særlig 16 til 29) økt betydelig i perioden. For yngre uførepensjonister var psykiske lidelser den vanligste årsaken til innvilgelse. Gjennomsnittsalderen ved tildeling for psykiske lidelser har sunket med ca ett år fra 1992 til 2003.

- Dette kan ha flere årsaker, og det er viktig å presisere at uførepensjonering for psykiske lidelser øker i alle aldersgrupper, men altså mest for de yngste. Det er foreløpig ingen norske data som tilsier at psykiske lidelser øker, heller ikke blant yngre mennesker, men dette kan heller ikke utelukkes. Det er likevel mer trolig at arbeidslivet er endret slik at det er vanskeligere å få og beholde en jobb dersom man har psykiske lidelser. Antallet manuelle arbeidsoppgaver reduseres som følge av automatisering og bruk av IT, mens kravene til omstilling, effektivitet og sosiale ferdigheter øker. Flere jobber stiller også krav om høyere utdanning. I tillegg kan systemets aksept for tildeling av uføretrygd for psykiske lidelser ha økt blant unge mennesker. Økningen kan også skyldes at langt flere behandles for psykiske lidelser nå enn før og at flere på denne måten blir oppdaget, sier Mykletun.

Generalisert angstlidelse og depresjon var de vanligste psykiske lidelsene uførepensjon ble innvilget for. Fører til flest tapte arbeidsår

Uførepensjon for psykiske lidelser skjedde i gjennomsnitt ved 8-9 år yngre alder enn ved muskel – og skjelettlidelser og andre lidelser. Derfor fører psykiske lidelser til flere år med uførepensjon enn andre diagnoser.

Basert på oppgitt alder ved tilgang til uførepensjon beregnet forskerne hvor mange teoretisk antatt tapte arbeidsår som kan tilskrives hver diagnosegruppe, forutsatt en modell der personen ville fortsatt i arbeid til fylte 67 år.

Beregningene viser at uførepensjonering for psykiske lidelser medførte 21 tapte arbeidsår per individ. Vurdert etter teoretisk tapte arbeidsår utgjør psykiske lidelser dermed den største diagnosegruppen for tildeling av uførepensjon.

Kostnadene av utbetalte ytelser til uførepensjon i Norge overstiger 41 milliarder kroner årlig. I tillegg er de personlige omkostningene store.