Er du i tvil om du kommer til å like en ting eller hendelse, bør du heller spørre andre om råd enn å prøve å finne det ut på egenhånd, ifølge ny studie.

Lurer du på om du kommer til å trives i den nye jobben du er tilbudt, eller om du vil like pastarestauranten nede i gaten, bør du spørre andre om råd. Deres anbefalinger sier mer enn både jobbeskrivelser og menyer, skal vi tro nyere forskning. Rådene kan komme fra naboen, en venn eller til og med fra en fremmed. Så lenge de har gjort det før deg, er deres erfaring og antagelser om du vil like det eller ei, verdt mer enn all verdens informasjon om det du faktisk skal gjøre.

Speed-date og personlighetstest

Studien, som ble ledet av Daniel Gilbert, professor i psykologi ved Harvard University, ble delt i to deler.

I den første runden ble 33 kvinnelige studenter ved universitetet bedt om å gå på en fem-minutters date, med samme mann, hver for seg. Før daten fikk de enten informasjon om den mannlige studenten (bilde, pluss liten profil med navn, alder, høyde, hjemby, yndlingsbok, film, sport, sang og mat, samt hvilken studieretning han gikk på) eller såkalt ”surrogatinformasjon”, der en annen kvinnelige student som allerede hadde vært på date med ham, rangerte på en skala mellom 1-100 hvor godt hun likte stevnemøtet. Basert på den informasjonen de fikk, skulle kvinnene gjette hvor mye de ville like sitt treff med mannen, også de på en skala mellom 1-100. Det viste seg at kvinnene som hadde fått surrogatinformasjon traff bedre på antagelsene sine, enn de som fikk vite masse om mannen på forhånd.

I den andre delen av studien ble både kvinnelige og mannlige studenter bedt om å skrive en fortelling. Denne skulle bli lest av medstudenter som skulle bruke den for å klassifisere forfatterens personlighet, enten som type A, B eller C. A betyr at du er et positivt menneske, B vil si at du er nøytral, mens C indikerer at du er svært negativ. De skrivende studentene skulle på forhånd gjette hvordan de kom til å reagere på å bli klassifisert som en type C. Deres antagelser baserte seg enten på konkret informasjon fra forskerne som ledet studien om hva de ulike typene stod for eller på informasjon fra andre studenter om hvordan de opplevde å bli satt i type C-båsen, men da altså uten å vite hva A, B eller C faktisk stod for. Da forfatterstudentene fikk sin dom, viste det seg atter en gang at de som kun fikk høre andres erfaringer med å bli klassifisert (som for eksempel C) forutså bedre deres egen reaksjon (på å få rangeringen C) enn de som fikk saklig informasjon fra studieledelsen om hva de forskjellige typene stod for.

Vi foretrekker å stole på oss selv

Et annet interessant funn ved studien var at flesteparten av deltagerne trodde de ville gjøre bedre og mer treffende antagelser dersom de var basert på nøytral informasjon, enn opplysninger fra andre som hadde gått gjennom det samme – altså helt motsatt av hva man fant ut.

– Mennesker er ikke klar over hvilken enorm informasjonskilde andres erfaringer kan være, fordi vi tror at alle andre er så annerledes fra oss selv, sier Gilbert.

Kilder:
1. D.T. Gilbert, M.A. Killingsworth, R.N. Eyre, et. al, The Surprising Power of Neighborly Advice, Science, 2009; vol.323(5921), pp. 1617-1619
2. “How to predict what you’ll like? Ask a stranger”, Time.com, 19. Mars 2009
3. ”When in doubt, seek opinion of others”, Webmd.com, 19. Mars 2009