I en trussel om selvmord ligger en bønn om at man skal bry seg mer om og ta seg mer av vedkommende.

Det ligger også ofte innebygget i mennesket en aggresjon mot personer i ens nærhet, som kan være ektefelle, barn, foreldre etc, som vedkommende føler seg sviktet av eller skuffet over.

Hva kan jeg gjøre overfor den som vil ta livet sitt?

Medmenneskelighet og omsorg kan være det som redder vedkommende. Det er viktig å lytte til og ta på alvor det som selvmordskandidaten sier.

Svært ofte kan du yte en vesentlig hjelp ved å ha tid til å høre på problemene, kanskje også tid og overskudd til å gi en håndsrekning både i praktisk forstand og i overført betydning.

Den som er en selvmordskandidat, har gjerne isolert seg, føler seg ensom og forlatt. Kan du få noen i miljøet mobilisert i tillegg til deg selv til å bry seg om vedkommende, få brutt isolasjonen, nederlagsfølelsen og håpløsheten er det en stor hjelp.

Prøv også å få personen til å gjøre noe aktivt, for eksempel trene, oppsøke folk og så videre.

Når bør jeg søke profesjonell hjelp for en selvmordskandidat?

- Hvis det er en depresjon som er blitt så dyp at vedkommende av seg selv ikke kan komme ut av den.

- Dersom rusmiddelproblematikken er så overveldende at de nærmeste ikke kan være til hjelp.

- Ved mistanke om det er en sinnssykdom som er under utvikling.

Hvem kan jeg kontakte?

Først og fremst vil det være viktig å få vedkommende bragt i kontakt med lege, som så kan forestå den videre behandling og opplegget, enten selv, eller ved henvisning til spesialist i psykiatri eller psykiatrisk poliklinikk, eller ved innleggelse i klinikkavdeling eller sykehus.

Det kan være livreddende at vedkommende kommer under medisinsk behandling, får medikamentell hjelp for sin depresjon eller sin sinnslidelse, og får samtalebehandling og det sosiale opplegg som trenges for den psykiske lidelse som ligger bak.

Hjelper det å hjelpe?

Det er svært viktig at du hjelper til at personen kommer i kontakt med fagfolk der det er nødvendig. Det er gode muligheter ved behandling.

Av mennesker som blir innlagt for behandling etter et selvmordsforsøk, vil i det lange løp, cirka ti prosent dø i selvmord, cirka 25 prosent gjøre nye selvmordsforsøk. Likevel vil langt over halvparten, hverken dø i selvmord eller gjør nye forsøk, et resultat som gir rimelig grunn for optimisme.

De fleste av dem som har vært innlagt, gir etter flere år uttrykk for at de var glade for at de var blitt reddet, og at de fikk hjelp til å bearbeide sine livsproblemer og kriser under behandlingen.