Psykoanalyse er en metode som går ut på å klargjøre ubevisste ønsker og behov.

Metoden bygger på en teori om at vi alle gjennom livet opplever konflikt mellom våre ønsker og behov i forhold til andre mennesker som er viktige for oss, særlig foreldre.

Noen av disse konfliktene er så smertefulle at de holdes borte fra vår bevissthet gjennom forsvarsmekanismer. Eksempler på slike forsvarsmekanismer kan være benektelse av at vi har vanskelige følelser. En annen forsvarsmekanisme er projeksjon - at vi mener andre mennesker har følelser som vi egentlig selv har.

I psykoanalysen forsøker man å gjøre disse fortrengte konfliktene bevisste slik at man ikke lenger er låst fast i uhensiktsmessige måter å reagere på.

Hvordan foregår en psykoanalyse?

Ved en psykoanalyse skal den som analyseres følge sine innfall mest mulig fritt og si det som til enhver tid faller ham inn.

Gjennom å tenke fritt oppdager man forsvarsmekanismene som fremstår som motstand mot å avdekke konfliktene. Ved at man prøver å tolke hva denne motstanden er, kan ønskene og behovene komme frem i lyset.

I løpet av denne prosessen vil den som analyseres også overføre følelser han har hatt overfor foreldre og andre på analytikeren. Kanskje blir man sint på analytikeren -egentlig uten noen fornuftig grunn. Slik overføring og også drømmer gir viktig materiale til analysen.

For at assosiasjonene skal være mest mulig uforstyrret, er det vanlig at den som analyseres ligger, mens analytikeren sitter utenfor synsfeltet.

Psykoanalyse er en langvarig prosess som ofte går over flere år med samtaletimer tre-fem ganger per uke.

Hvem bør gå i psykoanalyse?

De fleste mener at psykoanalyse er en metode der man finner ut av problemene sine mer enn en behandlingsmetode. Den er derfor mest et nyttig redskap til selverkjennelse for dem som selv skal bli behandlere.

I pasientbehandling vil man kunne tilby kortere behandlingsformer som bygger på samme teoretiske modell slik som psykoanalytisk orientert korttidsterapi.