Spørsmål: Jeg ble utsatt for både fysiske og følelsesmessige overgrep som barn. Kan det forklare hvorfor jeg sliter med angst som voksen?

Svar: Psykiateren Sigmund Freud mente at vonde opplevelser i de første leveårene var av stor betydning for vår mentale helse resten av livet. Han utviklet derfor en behandlingsform, psykoanalysen, der et viktig element er å utforske erfaringer fra barndommen. Freud mente at barndomsopplevelser fører til at hjernen får utfordringer som det er vanskelig å takle men uten å endre hjernens kjemi.

I dag har vi et noe annet syn. Vi vet nå hjernen er svært sårbar for ytre påvirkninger i barndommen. Opplevelser av ekstrem stress - for eksempel overgrep, omsorgssvikt, vold i hjemmet eller tapet av en kjær - kan påvirke nervesystemets utvikling. Dette kan endre personens evne til å mestre følelsesmessige utfordringer senere i livet. Studier viser at småbarn som lever i ustabile familier har en kraftigere stressreaksjon enn normalt hvis de blir konfrontert med en ny og uventet situasjon. Barn fra sunne familier er bedre i stand til å tåle slike hendelser.

Psykologiske og fysiske påkjenninger i barndommen ser ut til å endre hjernen på en måte som øker angstnivået. Blant annet blir samspillet mellom de tre hormonproduserende kjertlene hypothalamus, hypofysen og binyrene ekstra følsomt. Hormonene som produseres av denne kjeden av kjertler påvirker vår mentale trivsel. Hvis følsomheten for stress øker, og utskillelsen av hormoner stiger , kan det utløse angstsymptomer. Vonde erfaringer tidlig i livet kan også føre til en permanent økning i nivået av andre typer stresshormoner og vedlikeholde en alarmtilstand i kroppen.

Ikke alle som har opplevd belastende hendelse sliter med angst. Hjernens tålegrense for påkjenninger er ulik. Noen mennesker er genetisk eller biologisk mer utsatt for utvikle angstlidelser hvis de opplever traumatiske livshendelser. Noen ganger er årsakssammenhengen omvendt. En arvelig tendens til å bli engstelig kan gjøre hendelser som egentlig er uskyldige om til skremmende opplevelser. For eksempel kan en bekymret 3-åring rammes av panikk hver morgen når foreldrene reiser på jobben, fordi han tror de forlater han for alltid. De fleste 3-åringer uten at arvelig tendens til engstelse vet at mor og far kommer hjem igjen.

Det er heller ikke slik at alle angstlidelser skyldes vonde opplevelser. Noen mennesker som utvikler en angstlidelse har ikke vært utsatt for spesielle påkjenninger. Som med de fleste sykdommer er angst et resultat av både av medfødte arvelige egenskaper og av livserfaringer.