Spørsmål: Min mor har blitt tiltagende dement de siste 8 årene. Nå vet hun faktisk ikke lenger at hun er gift med min far og hva jeg, mine søsken og våre barn og ektefeller heter. Jeg vet at hun føler seg ensom, og hun har sagt ting som kan tyde på at hun ikke ønsker å leve. Det synes jeg er veldig leit og vanskelig å forholde meg til. Kan du si noe om risikoen for at personer som lider av demens faktisk tar livet av seg?

Svar: Nesten annenhver person som lider av demens er deprimert. Depresjon og ensomhet er hver for seg viktige risikofaktorer for selvmord. Det er likevel få eldre mennesker som velger å ta sitt eget liv. Norge er et av de landene i verden med færrest selvmord i forhold til antall innbyggere, og forekomsten er betydelig lavere blant kvinner enn blant menn.

Å få diagnosen demens er en stor belastning både for den det gjelder og for vedkommende sine pårørende, og den første tiden etterpå er det økt risiko for selvmord. Å bli fortalt at din framtid er sviktende mentale funksjoner og et økende pleiebehov er tung å bære.

Risikoen for selvmord er størst det første året etter at diagnosen er stillet og hos yngre demente (under 70 år). Personer som er eller som tidligere har vært deprimerte eller som har hatt en annen psykisk lidelse er særlig utsatt. De som bor alene eller med lite tilsyn har økt risiko. Hvis man er bosatt i en omsorgsbolig, eldrebolig eller sykehjem, er risikoen redusert. Det er også viktig å finne ut om personen har en konkret plan om å ta livet sitt, og om den faktisk lar seg gjennomføre. Man bør ikke være alene om å ta vare på et menneske som overveier å ta sitt liv men dele sin bekymring med pårørende, fastlegen og andre som har han ansvar for å sikre en god vurdering, oppfølging, omsorg og tilsyn.

Slik jeg forstår brevet ditt har din mor en ganske langt framskreden demens, hun bor sammen med din far og du og dine søsken har kontakt med henne. Hvis hun tidligere i livet har hatt god psykisk helse, ikke har en impulsiv personlighet og hun ikke har konkrete planer om å ta livet sitt, vil jeg tro at risikoen er liten. Jeg vil likevel anbefale deg å dele din bekymring med din far og med fastlegen til din mor. Kanskje kan moren din ha glede av å få en støttekontakt som kommer hjem til henne og går tur med henne noen ganger i uken? Andre muligheter er å være på et eldresenter 2-3 dager pr uke, eller på et avlastningsopphold på et sykehjem 1-2 uker hver måned? På den måten kan din mor få økt tilsyn og sosial kontakt, og din far kan få litt tid for seg selv.