Omkring 550 personer velger å ta sitt eget liv i Norge hvert år. Rundt 50 av disse er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner når selvmordet begås. Enda fler har vært i kontakt med annet helsepersonell før selvmordet.

Bedre kompetanse blant helsepersonell og tettere oppfølging kan redde mange. Bare halvparten av de som har vært innlagt i sykehus etter selvmordsforsøk får oppfølging. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for selvmordsoppfølging. I Bærum har man sett en halvering av antall selvmordsforsøk de siste 20 årene, mange kanskje takket være et kommunalt selvmordsforebyggende team.

WHO publiserte i 1993 seks punkter for selvmordsforebygging.

Bedre psykiatrisk behandling
Spesielt kartlegging og oppfølging av pasienter med psykiske lidelser. Det er også viktig å bedre tilbudet til personer i en akutt krise som er i høyrisikosonen for selvmordsatferd.

Strengere våpenkontroll
Selvmord ved skyting er hyppigste metode for selvmord i Norge. Mange kan tilskrives heimevernsvåpen som lagres i hjemmene. En nedgang i antall selvmord ble observert når våpenloven ble skjerpet.

Lavere giftnivå i husholdningsgass
Bruk av gass i husholdning er ikke mye brukt i Norge, men bruken er økende. Verden over er selvmord ved bruk av gass en mye brukt metode. En mindre giftig husholdningsgass vil kunne spare mange liv.

Lavere giftnivå i eksos
Det arbeides med å gjøre avgasser fra biler mindre giftig. Selvmord ved kullosforgiftning er utbredt.

Lavere giftnivå i legemidler
Det har vært en nedgang i antall dødsfall på grunn av forgiftning i Norge. Nedgangen kan tilskrives redusert tilgjengelighet av giftige stoffer. Eksempelvis brukes det nå mindre giftige antidepressiva enn tidligere, og smertestillende medikamenter selges i mindre pakninger og lavere konsentrasjon.

Det er også viktig at leger skriver ut de minste mengdene som er nødvendige for behandlingen av pasienten. Leger bør også oppfordre pasienter til å gå gjennom sine medisinskap og kaste medikamenter man ikke lenger bruker, eller som har gått ut på dato.

Mindre sensasjonspregete medieoppslag
Når medier beskriver døden som siste utvei for personer i vanskelige situasjoner, vil mange kunne kjenne seg igjen. Vinkling av en selvmordshistorie er viktig, feil fremstilling kan virke selvmordsfremmende. Fagfolk bør derfor samarbeide med journalister i slike saker, slik at medieoppslag virker forebyggende i steden for det motsatte.

I tillegg til WHOs forslag har den norske handlingsplanen for forebygging av selvmord følgende punker:

Undervisning og Forskning
Spesielt med tanke på å skolere fagfolk til å kunne fange opp de mange som begår selvmord mens de allerede er under psykisk behandling.

Etablering av oppfølgingskjeder for selvmordsforsøkere
Som tidligere nevnt skrives halvparten av selvmordsforsøkerne ut fra somatiske sykehus uten en oppfølgingsplan eller et videre tilbud. Da dette er en høyrisikogruppe for ytterligere selvmordsforsøk er oppfølgingstilbud viktig å få på plass.

Endel faktorer er viktig å ha på plass også for enkeltpersonen.
WHO presenterte i 2004 en liste over de viktigste faktorene på det personlige plan som er med på å beskytte mot selvmord:

- God selvfølelse
- Sosial tilhørighet
- Sosial støtte
- Gode nære relasjoner
- Religiøs tilhørighet

I tillegg viser det seg at hjelpetelefoner og støttekontaktsystemer reduserer selvmordsatferd.

Kilde: Folkehelseinstituttet