Genene avgjør hvor lykkelig du er.

Gener styrer 80 prosent av stabiliteten i mental helse.

Det viser en ny norsk studie ved Universitetet i Oslo.

Heve lykkefølelsen

Det betyr at personer som stort sett er fornøyde sannsynligvis forblir det livet ut. Men hva med de som ikke er tilfredse?

Resultatene viser at det er størst sjanse for å bedre lykkefølelsen gjennom miljøet. Pasienter med depresjoner for eksempel kaster dermed ikke bort tiden med å gå til psykolog.

Forskning viser at effekten av psykoterapi er god. Noen kan imidlertid bruke lengre tid på å heve lykkenivået enn andre. Enkelte kan også trenge ”påfyll” med behandling for å opprettholde et positivt syn på livet.

Medfødt lykkenivå

Vonde eller gode hendelser påvirker selvsagt humøret, men de har kun en kortvarig effekt på lykkefølelsen, ifølge undersøkelsen.

Vi tilpasser oss situasjonen overraskende fort og vender kjapt tilbake til det naturlige lykkenivået vårt.

Dette avviker fra psykologiske teorier om at traumatiske hendelser har stor innvirkning på livet videre. Enkelte miljøfaktorer som hele tiden gjentar seg kan imidlertid få varige mén.

Lykkeligere menn

Studien tok for seg tidligere omfattende undersøkelser av eneggede og toeggede norske tvillinger. Ved å sammenligne store grupper tvillinger kan forskere finne ut av hva som styres av arv og hva som påvirkes av miljø.

Resultatene tyder på at menn generelt er noe lykkeligere enn kvinner. Kvinner lider oftere av ubehagssymptomer, som angst, depresjon og søvnproblemer.

Den kvinnelige lykkefølelsen er også mer styrt av miljøfaktorer enn den mannlige.

Kilder: Forskning.no
Ragnhild Bang Nes; Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo: Well-being and psychological distress: Genetic and environmental influences on stability, change and covariance.