Münchausen syndrom by proxy (MBP) er en meget omdiskutert tilstand.

Syndromet er mest brukt om mødre som angivelig skader eller lyver om symptomer til barna sine.

Omdiskutert diagnose

Syndromet ble for første gang beskrevet av den engelske barnelegen og professoren Roy Meadow i 1977. I begynnelsen var helsevesen og fageksperter kritiske til syndromet, men med tiden økte anerkjennelsen både hos leger og barnevernsansatte.

I 2005 ble imidlertid Meadow fratatt legelisensen av The General Medical Council (GMC). Påstandene hans hadde ført til at hundrevis av mødre som hadde mistet sine barn var blitt dømt og fengslet – hvorav flesteparten trolig var uskyldige – og Meadows diagnoser ble fordømt av det britiske rettsapparatet. Meadow fikk imidlertid legelisensen tilbake i 2006 etter å ha anket saken til High Court.

Mødrene som ble anklaget dannet en egen organisasjon kalt MAMA, Mothers Against Münchausen syndrome by proxy Allegations.

Flere fageksperter mener i dag at Münchausen syndrom ikke eksisterer. Som følge av hendelsene i Storbritannia har både Roy Meadow sitt ry og MBPs troverdighet som diagnose fått en solid knekk.

Kritikere av diagnosen mener at den bygger på for mange subjektive vurderinger. For å kunne fastsette diagnosen skal omsorgspersonen vite at hun/han selv er skyld i barnets symptomer og bevisst prøve å skjule dette. I tillegg er handlinger nødt for å være motiverte av en higen etter oppmerksomhet og sympati.

Ingen kan med sikkerhet avgjøre dette uten å vite nøyaktig hva omsorgspersonen tenker. Beviser på mødre som skader barna sine kan kun dokumentere misgjerningen, ikke deres hensikter.

Hva er MBP?

MBP er nært beslektet med Münchausen syndrom, en liknende lidelse hvor personen oppgir et feilaktig sykdomsbilde hos seg selv.

MBP omhandler derimot personer som skader eller lyver om symptomene til et annet menneske som han/hun har ansvaret for. Vedkommende gjør dette for å få oppmerksomhet fra helsevesen og leger, og bruker den andre personen for å oppnå dette, det vil si ”by proxy”.

Syndromet blir hovedsakelig brukt om mødre som skader, forgifter, dreper eller lyger om symptomene til barna sine for å få oppmerksomhet og sympati.

MBP er et sammensatt begrep. Termen ”Pediatric Condition Falsification” (forfalskning av sykdom hos barn), PCF blir i dag brukt som medisinsk diagnose på barnets sykdom/tilstand av the American Professional Society on Abuse of Children (APSAC).

Om tilstanden til omsorgspersonen som skader barnet for å tilfredsstille egne psykiske behov, brukes betegnelsen Factitious Disorder (”kunstig lidelse”) by Proxy, FDP.

Ifølge norsk barnelegeforening skal MBP kun benyttes for å beskrive tilfeller hvor både PCF og FDP forekommer.

Ifølge the Royal College of Pediatrics and Child Health skal nå termen Fabricated or Induced Illnesses (kunstige eller framkalte sykdommer), FII, brukes om tilstanden.

Symptomer

Medisinsk helsepersonell kan få mistanke om MBP/FII, dersom:

- barnet har uvanlige eller stadig tilbakevendende sykdommer uten tydelig årsak
- symptomene kun forekommer når omsorgspersonen har vært sammen med barnet
- symptomene forbedrer seg i perioder hvor omsorgspersonen er fraværende
- en finner bevis for at omsorgspersonen har oppgitt falske forklaringer eller har påvirket ulike prøver (for eksempel urinprøver eller blodprøver)
- en er vitne til at omsorgspersonen skader eller framkaller symptomer hos barnet

Kilder:
Tidsskrift for Den norske legeforening
PedWeb, Norsk barnelegeforening
Børnepsykologisk Rådgivning
Wikipedia
Web MD