Jo høyere alkoholforbruket i befolkningen er, jo mer drikking må til før det blir sett på som ”misbruk”.
Det viser en studie ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), publisert i tidsskriftet Addiction Research and Theory.
Nordmenns oppfatning av alkoholmisbruk i 2006 ble sammenlignet med tilsvarende synspunkter i 1964 og 1989.
Forsøkspersonenes holdninger ble kartlagt ved å la dem dele 18 forskjellige drikkesituasjoner inn i tre ulike kategorier. Forholdene skulle bli karakterisert som:
- misbruk
- ikke misbruk
- tvilstilfeller
Resultatene viser at nordmenn blir stadig mer liberale samtidig som det gjennomsnittlige alkoholforbruket øker. Spesielt hva som oppfattes som ”alkoholmisbruk” har endret seg med tiden.
Blant annet ble det å drikke alene tidligere sett på som et tegn på problemer. Denne formen for drikking er derimot mer akseptert i dag.
De norske alkoholvanene har endret seg betraktelig. I 1964 drakk i gjennomsnitt hver nordmann over 15 år 3,6 liter ren alkohol i året. I 1989 økte forbruket til 5,1 liter ren alkohol. I 2006 helte vi i oss nærmere 6,5 liter ren alkohol.
Uregistrert forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer er ikke tatt med i statistikken. Det gjennomsnittlige forbruket er dermed i virkeligheten enda høyere.
Forskerne mener utviklingen skyldes påvirking av ytre faktorer, som økonomisk og kulturell globalisering, turisme og generelt mer liberale holdninger til flere samfunnsspørsmål.
Kilder:
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
RUSSTAT - Rusmiddelstatistikk
