Det finnes flere typer bipolare lidelser.

Bipolar lidelse er en psykiatrisk diagnose hvor pasienten opplever store svingninger i stemningsleiet. Svingningene kommer i form av forskjellige kombinasjoner av depresjon, mani og hypomani.

Stemningssvingningene gir ofte pasienten betydelig ubehag eller reduserer vedkommendes evne til å fungere sosialt.

Den første sykdomsepisoden kommer som regel i ung alder, gjerne i tenårene eller 20-årsalderen. Det tar dessverre ofte lang tid før pasienten får riktig diagnose.

Hvilke typer bipolare lidelser finnes?

Bipolar lidelse er inndelt i flere klasser. Det er imidlertid bare type 1 og 2 som er offisielle former for bipolar lidelse i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 utgitt av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Bipolar 1: Denne formen ble tidligere kalt for manisk-depressiv lidelse. Bipolar 1 er kjennetegnet ved en veksling mellom perioder med dype depresjoner og perioder med ukritisk oppstemthet og hyperaktivitet (mani).

Bipolar 2: Denne typen kalles populært for kreativ-depressiv lidelse. Pasienten veksler mellom depressive og hypomane sykdomsperioder. Hypomani er en mindre alvorlig form for mani (hevet stemningsleie) som ikke gir dårligere funksjonsevne. Diagnosen kan derfor være vanskelig å stille.

Enkelte eksperter mener at man nå bør begynne å operere med de andre ”uoffisielle” kategoriene:

Bipolar 3a: Denne formen kjennetegnes med gjentatt depresjon og bipolar lidelse hos førstegradsslektning.

Bipolar 3b: En sykehistorie med både depressive episoder og mani/hypomani utløst av medikamenter – vanligvis antidepressiva..

Bipolar 4: Vedvarende hypertym væremåte inntil personen i 45-55-årsalderen utvikler en kronisk depresjon. En hypertym atferd kjennetegnes ved stadig oppstemthet, hyperaktivitet og kritikkløshet.

Alle de fem bipolarformene kan bli inkludert i ICD-11, som trolig vil foreligge i 2012.

Hva er årsaken til bipolar lidelse?

Man vet fortsatt lite om årsakene til bipolar lidelse, men mye tyder på at genetiske forhold spiller en stor rolle.

Dersom den ene parten i et enegget tvillingpar utvikler bipolar lidelse, har den andre tvillingen en 40-70 prosent risiko for å utvikle samme sykdom. Både barn og søsken (førstegradsslektninger) av en pasient med bipolar lidelse har en 20-25 prosent økt risiko for sykdommen.

Hvem blir diagnostisert med bipolar lidelse?

Pasienten bør sjekkes for bipolar lidelser dersom:

- han/hun får stilt en diagnose med depresjon
- han/hun opplever gjentatte depresjoner med dårlig effekt av antidepressiva
- antidepressiva har god effekt etter svært kort tid
- han/hun opplever gjentatte depresjoner og har en slektning med bipolar lidelse
- han/hun er en kreativ person med svingende funksjonsnivå
- han/hun er periodisk alkoholmisbruker
- han/hun har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)

For å sjekke om en pasient kan ha bipolar lidelse, brukes noe som kalles SPIFA – Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis. Legen kan spørre deg om du noen gang i voksen alder har hatt en periode hvor:

- du har følt deg veldig ”gira”
- du har vært full av tiltakslyst
- du har hatt lite søvnbehov
- tankene har rast av gårde
- du har pratet masse
- du har satt i gang en masse prosjekter

Hvilke kriterier stilles for å kunne fastslå en diagnose med bipolar lidelse?

Det er først og fremst et krav at svingningene ikke skyldes medisiner eller fysisk sykdom.

ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems) er et klassifikasjons- og diagnosesystem utgitt av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

ICD-10 er en oversikt over hvilke symptomer som forekommer ved en bestemt sykdom.

Mani
a) Uten psykotiske symptomer:
Stemningsleiet er hevet og harmonerer ikke med pasientens situasjon. Det kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet. Tilstanden kjennetegnes ved:

- økt energi
- overaktivitet
- pratsomhet
- nedsatt søvnbehov
- flakkende oppmerksomhet
- økt selvfølelse
- overdreven selvtillit
- tap av normale sosiale hemninger

b) Med psykotiske symptomer:
I tillegg til symptomene beskrevet i punkt a), opplever pasienten også vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Stemningsleiet, aktiviteten og tankeflukten er så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon.

Hypomani
Ifølge ICD-10 er hypomani ved bipolar lidelse kjennetegnet med vedvarende lett heving av stemningsleiet, økt energi og aktivitet.

Pasienten vil som regel ha en sterk opplevelse av velvære og fysisk og psykisk effektivitet som viser seg i form av:

- økt omgjengelighet
- pratsomhet
- overdreven fortrolighet
- økt seksuell energi
- redusert søvnbehov
- irritabilitet
- innbilskhet
- brautende atferd og opptreden

Depresjon
Symptomene på en depresjon karakteriseres slik i ICD-10:

Ved depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er redusert. Tretthet er vanlig, selv etter den minste anstrengelse. Pasienten vil ha forstyrret søvn og redusert appetitt.

Selvfølelsen og selvtilliten vil som regel være svekket. Selv ved milde former for depresjoner vil ofte forestillinger om skyld og verdiløshet være til stede.

Stemningsleiet endrer seg lite fra dag til dag og varierer ikke med omstendighetene. Vanlige symptomer er:

- tap av interesse og lystfølelse
- søvnvansker
- depresjon, spesielt tung om morgenen
- uttalt psykomotorisk retardasjon
- uro
- appetittløshet
- vektnedgang
- tap av seksualdrift

Hvor utbredt er bipolar lidelse?

Bipolar 1 rammer mellom 0,6-1,2 prosent av befolkningen, mens mellom 3-5 prosent har bipolar 2. I Norge regner man med at mellom 400-1200 nye pasienter får diagnosen hvert år.

Bipolar lidelse ser ut til å forekomme like hyppig blant menn som hos kvinner.

Hvordan blir bipolar lidelse behandlet?

Pasienter med bipolar lidelse har:

- betydelig økt risiko for selvmord
- redusert funksjonsevne på skole, arbeid og sosialt
- økt risiko for en del somatiske sykdommer

Alt dette kan i vesentlig grad reduseres ved riktig behandling.

Maniske episoder
Kun tre legemidler har godt dokumentert effekt ved maniske episoder:

- litium (stemningsstabiliserende)
- olanzapin (antipsykotikum)
- valproat (antiepilektikum)

Fem andre medikamenter har noe dårligere forskningsgrunnlag:

- karbamazepin (antiepilektikum)
- klonazepam (antiepilektikum)
- haloperidol (antipsykotikum)
- risperidon (antipsykotikum)
- ziprasidon (antipsykotikum)

Benzodiazpeiner (medikamenter i Valium-gruppen) kan også hjelpe.

Depressive episoder
Virkningen av behandlingsformer er ikke så godt dokumentert at de kan kalles nyttige. To medikamenter er sannsynligvis nyttige, ut fra den forskning som er gjort:

- antidepressiva
- lamotrigin (stemningsstabiliserende)

Moderne antipsykotika kan også hjelpe.

Forebygging av bipolare episoder
Vedlikeholdsbehandling av bipolar lidelse inkluderer:

- stemningsstabiliserende medikamenter
- antiepileptika
- moderne antipsykotika

Lamotrigin (Lamictal) er den vanligste forebyggende medisinen ved bipolar lidelse.

Ikke-medikamentell behandling
Elektrosjokkbehandling:
Elektrosjokkbehandling er en god og hurtig behandling ved alvorlige depresjoner. Behandlingen skjer to-tre ganger i uken. Kan også brukes ved manier og blandingstilstander. Blandingstilstander er episoder hvor pasienten både har symptomer og tegn på dyp depresjon og mani samtidig.

Vagusnervestimulering:
Dette er en behandlingsform som iblant er til nytte for pasienter med epilepsi når medikamenter ikke har tilfredsstillende effekt. Behandlingsformen kan også hjelpe pasienter med vedvarende depresjoner hvor annen behandling ikke har ført fram.

Psykologisk behandling:
Behandling som fokuserer på opplæring av pasienter og pårørende er viktig. De trenger informasjon om hvordan sykdommen arter seg og hvordan man kan mestre den. Andre spesifikke psykologiske behandlingsformer, særlig kognitiv atferdsterapi, er aktuelt ved akutte depresjoner.

Sykehusinnleggelse
Innleggelse på sykehus kan bli aktuelt ved alvorlige depresjoner og manier, særlig hvis det foreligger psykose, næringsvegring eller selvmordsfare.

Varighet
Behandling av bipolar lidelse varer livet ut. Du kan være frisk i lange perioder, men du bør likevel gå på forebyggende behandling for å unngå tilbakefall. Regelmessig oppfølging og psykologisk behandling er viktig.

Hva kan jeg gjøre selv for å forebygge bipolare episoder?

For å unngå gjentatte tilbakefall gir Bipolarforeningen følgende råd:

- Stabil døgnrytme: Legg deg og stå opp til faste tider. For mye søvn kan virke utløsende på depresjoner. For lite søvn kan utløse hypomanier. Unngå jobber med nattskift fordi det gir en døgnrytme som kan føre til bipolare episoder.

- Kjenn igjen symptomene: Lær deg å gjenkjenne tegnene på (hypo)mani og depresjon. Da har du muligheten til å gjøre noe raskt for å unngå bipolare episoder.

- Søk hjelp tidlig: Oppdager du symptomene, søk behandling med en gang. Bipolare episoder kan stoppes, men du bør være tidlig ute.

- Kom på ”rett inn-liste”: Sørg for at du kommer på en "rett inn-liste" ved en psykiatrisk institusjon. Det vil si en liste med navn over personer som blir lagt rett inn når de ber om det.

For mer informasjon om foreningen, gå inn på dens nettsider: www.bipolarforeningen.no (ekstern lenke).

Kilder:
Haukeland Universitetssykehus
Bipolarforeningen
Wikipedia
ICD10