Dersom man ønsker å starte med sportsdykking, er det flere firmaer og organisasjoner som tilbyr kurs. De varer som regel mellom 1-2 måneder og koster ommkring 3.500 kroner. Noen velger et intensivkurs under et opphold i Syden.

Kan jeg dykke uten å ha tatt kurs?

Verken myndigheter eller andre stiller krav om at man må ha gjennomgått kurs for å kunne kjøpe eller bruke dykkerutstyr. Du kan altså ikke straffes for å dykke uten å ha gått på kurs, men å sette igang uten grunnleggende kunnskaper betraktes som svært uansvarlig. Det kan dessuten oppstå problemer med å fylle luft. De som fyller luft på flaskene dine vil ofte kreve at du er sertifisert dykker. Å dykke uten kunnskaper kan sammenliknes med å spille russisk rulett. Det er nok av eksempler på tragiske ulykker.

Kan hvem som helst begynne å dykke?

I prinsippet kan hvem som helst med normal helse begynne å dykke. Legesjekk inngår vanligvis som en del av kurset. De som ikke er skikket for dykking, blir silt ut her. Epilepsi og sukkersyke er ekskluderende grunner. Dessuten må lungene være i orden. Forøvrig skal det være forholdsvis mye galt med deg for at du ikke skal kunne begynne med sportsdykking.

Hvilke aldersgrenser gjelder?

Det praktiseres ulike grenser. En alminnelig anerkjent nedre aldersgrense er 15-16 år. Det finnes ingen øvre grense, men ettersom den menneskelige fysikk endres med årene, vil legekonsultasjonen kunne gi rimelige svar for eldre menneskers forutsetninger for å dykke.

Etter kurs - hva så?

Hvor henvender du deg?

Norges Dykkerforbund organiserer klubber og kretser i Norge. De utsteder også sertifikater fra det internasjonale dykkerforbundet. I tillegg har minst to internasjonale organisasjoner som utdanner sportsdykkere etablert seg i Norge: PADI og NAUI.

Hva med utstyr?

Dykking er en type aktivitet som krever mye utstyr. Mye tid kommer til å gå med til å rigge, vedlikeholde, ta vare på - og ikke minst bære utstyret. Det er tungt! Komplett dykkerutstyr veier mellom 30 og 40 kilo.

Skal du kjøpe eller leie?

Siden dykkerutstyr er dyrt, bør du ha en formening om hvor mye du kommer til å bruke det før du bestemmer deg for å kjøpe ditt eget. Skal du dykke mye, så kjøp ditt eget. Dessuten er det alltid litt mer all right med ting som er ens egne. Kommer du til å dykke lite, så lei. Det blir billigere, selv om du må fram og tilbake til utleiestedet for hvert dykk eller dykketur.

Hvilket utstyr trengs?

Først og fremst drakt. Det finnes to typer, våt- og tørrdrakt. Hvis du liker følelsen av vann mot kroppen, så kjøp våtdrakt. Vær imidlertid obs på at våtdrakter lett blir kalde på alle andre årstider enn sommeren. De fleste som har dykket en stund, dykker tørt.

Videre trengs dykkemaske, svømmeføtter og snorkel. Du trenger også blybelte, regn med ca. 10 kilo bly med våtdrakt, og mer med tørrdrakt. Så trengs selvsagt luftflaske med en eller to ventiler, slanger og nødvendige tilkoblinger.

Og så trengs vest. Vesten brukes for å regulere oppdriften under vann. En del vester kan påmonteres såkalt vestflaske. I en nødsituasjon kan vesten fylles momentant, og man farer til overflaten. På overflaten fungerer denne typen som redningsvest; med hode posisjonert opp og luftveiene fri.

Annet utstyr som trengs er : kniv, dybdemåler og manometer (måler hvor mye luft som er på flaskene til enhver tid).

Vanlig tilleggsutstyr er:

  • lykt
  • kompass
  • klokke
  • dykkecomputer
  • fangstnett

Dessuten finnes en del annet utstyr en kan ha mer eller mindre bruk for.
Regn med å bruke 15-20 000 kr på fullt utstyr.

Er dykking farlig?

Svaret er både ja og nei.

Ja - fordi det har skjedd og skjer ulykker. Rent statistisk vil det altså alltid være en viss sjanse for å skade seg. Du kan svømme deg vill, bli tatt av bølger, sette deg fast på bunn, gå tom for luft, komme under is, osv. Det er mye galt som kan skje.

På den annen side er dykking ufarlig fordi du gjennom å lære deg å dykke skal være i stand til å mestre eventuelle farer. Ved å følge sikkerhetsregler og ikke ta sjanser er dykking ikke farlig. De fleste som blir utsatt for en ulykke, har overtrådt en eller flere grunnleggende bestemmelser.

Hvordan skjer dykkerulykkene?

Det kan være mange årsaker, men de vanligste er:

  • at egne ferdigheter overvurderes;
  • at man mangler kunnskaper om dykkingen eller de lokale forholdene eller
  • at uforutsette situasjoner oppstår.

Dykkerulykker kan også ha utstyrsrelaterte årsaker.

Ofte vil det være et samspill av de forskjellige faktorene som avgjør om en ulykke skal inntreffe eller ikke.

Din egen dømmekraft er avgjørende for sikkerheten ved dykking. Under vann kan det være lett å la være å ta hensyn til sikkerhetsregler som er - eller skulle vært - terpet inn på dykkekurs. Dybdebegrensningen er et aktuelt eksempel. Det er fristende å dykke dypere enn det man er sertifisert for - men det er farlig.

Hva er trykkfallsyke?

En alt for vanlig skade er dykkersyke eller mer presist trykkfallsyke. Trykkfallsyke kan forklares ved hjelp av selters modellen: når korken sprettes begynner seltersen å bruse - særlig hvis flaska på forhånd er ristet; altså trykket inne i flaska er økt.

Når du dykker ned i vann øker trykket på kroppen. På 10 meters dyp er trykket f.eks. dobbelt så stort som trykket ved overflaten. På 30 meters dyp er trykket på nytt doblet. Samtidig puster du inn luft - som til enhver tid har det samme trykk som det omliggende vann. Luft er stort sett en blanding av nitrogen og oksygen.

Oksygenet løser seg i blodet, så det skaper ingen problemer - unntatt på svært store dyp. Nitrogenet derimot er det verre med. Nitrogenet vil ikke oppløses i blodet, men tvert om bestå som gassmolekyler. Når det omgivende trykk avtar - altså mens dykkeren er på vei til overflaten - vil gassen som er tatt opp frigjøres i kroppen og det dannes bobler. Det samme skjer når korken tas av seltersflaska - det begynner å bruse. Disse boblene kan sette seg i vev og blodbaner og blokkere fri passasje.

Forenklet kan vi si at mengden av gassbobler som dannes avhenger av tid og trykk. En som har oppholdt seg på stort dyp i lang tid vil derfor lettere få symptomer på trykkfallsyke.

Hvor alvorlig er trykkfallsyke?

Det er vanlig å skille mellom mer eller mindre alvorlige former for trykkfallsyke.

Forskjellen avhenger hvor i kroppen boblene som frigjøres setter seg. Bobler som setter seg i lymfesystemet eller i underhuden vil ikke medføre samme grad av fare som bobler som frigjøres i ledd, hjerne, balanseorganet eller ryggmargen. Bobler i underhuden behøver ikke føre til annet enn kløe og rødprikkete utslett. Derimot kan bobler i hjerne og ryggmarg i verste fall føre til varige lammelser.

Det er ingen sammenheng mellom den overeksponering av bunntid/dybde man gjennomgår og den type trykkfallsyke man utsettes for. Det er ikke gitt at en liten overskridelse av dybde/bunntid vil gi "lett" trykkfallsyke. Med andre ord, selv en "liten" overskridelse av begrensningene kan ha alvorlige konsekvenser.

Hva er symptomene på trykkfallsyke?

Bobler i underhuden vil kjennes som lett stikking eler prikking i huden. Bobler i ledd vil gi smerte og vansker med å bevege leddene. Bobler i ryggmarg/hjerne kan gi lammelser, tale- og syns forstyrrelser osv. Bobler i balanseorganene vil føre til svimmelhet.

Hva kan gjøres?

Første forutsetning for å unngå trykkfallsyke er at du dykker innenfor de dybde og tidsbegrensninger som gjelder. Har du overskredet disse og har symptomer på trykkfallsyke etter dykk, må rekomprimering iverksettes. Du bør altså komme deg til lege, slik at legen kan få sendt deg til behandling i trykkkammer. Slike kammere finnes ved noen sykehus i Norge, bl.a. på Haukeland i Bergen og på Ullevål i Oslo.

En rekke forhold vil påvirke risikoen for trykkfallsyke. Temperatur, individuelle forhold som alder, fedme og fysisk form; gjentatt dykk og dykking flere dager på rad, sjøgang og væskebalanse for å nevne de viktigste.

Uansett dykkeforløp, vil det være tilrådelig med et sikkerhetsstopp før du går ut av vannet. Sikkerhetsstopp innebærer et tre minutters stopp på grunt vann før dykket avsluttes.

Hva menes med trykkskader?

Trykkskader er en fellesbetegnelse på alle skader som oppstår og som har sin direkte årsak i det at du er utsatt for forhøyet trykk under dykket.

Jeg skal ta for meg lungesprengning og trommehinnebrist

Hva er lungesprengning?

Lungesprengning er den mest alvorlige trykkskade. Dette inntreffer når trykket i lungene blir for høyt i forhold til det omgivende trykk. Lungesprengning kan lett skje under oppstigning. Mekanismen ved lungesprengning er følgende: Under vann pustes komprimert luft. Jo dypere du er, jo mer komprimert er luften. Når trykket avtar - og det er det som skjer når du stiger mot overflaten - vil komprimert luft utvide seg. Den luften du har i lungene vil altså utvide seg under oppstigning. Dersom du unnlater å puste ut, vil luften øve et stadig sterkere press på lungene - og til slutt vil en eller flere lungeblærer sprenges.

Hva er symptomene?

Umiddelbare symptomer vil være tungpustenhet og sting i brystet.

Hvor alvorlig er lungesprengning?

Den verste som kan skje er at luft transporteres inn i blodet fra lungene til hjertet. Fra hjertet føres boblene ut i det kretsløpet hvor de vil kunne stenge av tilførselen til deler av hjernen og andre livsviktige sentra. Konsekvensene av dette kan være død og varige lammelser.

Andre former for lungespengning er mindre alvorlige, men alle typene vil vanligvis gi livsvarig dykkeforbud.

Hvordan kan lungesprenging unngås - hva kan gjøres?

Lungesprengning unngår du enkelt; ved aldri å holde pusten under oppstigning! Har du mistanke om lungesprengning skal du under tilsyn av lege. Kammerbehandling og oksygenpusting kan være aktuelt.

Hvorfor kan man få trommehinnebrist?

Trommehinnebrist er en annen trykkskade. Når dykket tar til og dybden øker, øker altså det omgivende trykk. Det er det samme som skjer når du går raskt ned fra fjellet eller sitter i et fly på vei inn for landing. For å kompensere for undertrykket i mellomøret må du svelge eller blåse mens du holder for nesa.

Blir trykkdifferansen tilstrekkelig stor, vil trommehinnen briste. Trommehinnebrist er ingen ønskelig situasjon, men den medfører normalt få varige symptomer. Ved gjentatt trommehinnebrist vil imidlertid hørselen svekkes. Brister trommehinnen vil du få dykkeforbud i 2-3 uker.

Hvordan unngås trommehinnebrist?

Trommehinnebrist unngås ved god utligning. Skulle et av ørene ikke følge med på utligningen, må du la være å dykke dypere. Dykk ikke ved forkjølelse!

Andre trykkskader:

Det finnes også andre trykkskader, f.eks at drakt eller maske klemmer. Dette kommer av manglende trykkutligning av dette utstyret. Drakt/maske - squeeze (som det kalles) unngås ved å sikre god og stadig trykkutjamning. Draktsqueeze og maskesqueeze kan være ubehagelig, men er ikke farlig.

Utstyret trykkutlignes lett ved å blåse luft inn i det under nedstigning.

Hvilke skader kan man få fra pustegass?

Når man puster komprimert gass, får gassen andre virkninger enn normalt. Luft består stort sett av nitrogen og oksygen. Begge dissene gassende endrer egenskaper under trykk.

Nitrogen gir en rusende virkning, omtrent som alkohol, fra 25 meter og nedover. Her spiller imidlertid individuelle forhold nøye inn. Noen har langt større toleranse overfor «nitrogen-narkosen» og kan tåle større dybder, mens andre har full virkning fra middels dyp. Den ytre årsaken til nitrogenforgiftning er økning i nitrogenets deltrykk.

Nitrogen-forgiftning vil i seg selv ikke føre til helseskade, men den nedsatte reaksjons- og vurderingsevnen gir nedsatt dømmekraft - og du kan derfor være mer utsatt for skader av denne grunn.

Nitrogenforgiftning unngås lett ved ikke å dykke for dypt; 20 - 25 meter som en maksimal grense.

Hva med oksygen?

Oksygen er giftig fra 70-75 meters dyp. Dette er dyp som er uaktuelle for sportsdykking. Men dersom du - som en del av behandlingen for andre dykkerskader - puster ren oksygen over noe tid, kan akutt oksygenforgiftning oppstå. De innledende symptomene kan være kramper i ansikt eller kropp, følelse av nummenhet eller annet ubehag.

Andre aktuelle skader kan skyldes karbonmonoksyd- og karbondioksyd-forgiftning. Disse har ulike årsaker, men kan ofte knyttes til pustegassens kvalitet.