Siden 1936 har Norge hatt en promillegrense som definerer når man er påvirket og dermed ikke har lov til å kjøre bil. Grensen var opprinnelig på 0,5 promille, men ble i 2001 redusert til 0,2 promille.

For ulovlige narkotiske stoffer og rusgivende legemidler har man ikke hatt slike konsentrasjonsgrenser. Det har derfor vært nødvendig med en individuell vurdering i hver enkelt sak der sakkyndige har tatt stilling til om bilføreren var påvirket eller ikke.

Med virkning fra 1. februar 2012 har Stortinget vedtatt å innføre faste konsentrasjonsgrenser for andre rusgivende stoff enn alkohol. Listen omfatter de fleste vanedannende beroligende (for eksempel Sobril, Vival, Valium), søvnframkallende legemidler (for eksempel Apodorm, Imovane, Stilnoct), smertestillende midler (for eksempel Paralgin forte) samt ulike narkotiske stoffer. Vedtaket medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler og gjør det enklere å avsi dom i slike saker. Den nye loven gir også politiet hjemmel til å stoppe bilister og foreta rutinemessige tester av om de er stoffpåvirket. Tidligere måtte det foreligge mistanke før politiet kunne utføre en slik sjekk. Utrykningspolitiet vil ved rutinekontrollene langs veiene etter hvert ta i bruk måleapparater som raskt avdekker medikamentmisbruk.

Lovendringen vil trolig føre til at de fleste leger blir mer restriktive med å skrive ut resepter på legemidler som er vanedannende eller medfører fare for misbruk til bilførere. Den enkelte må selv i større grad påse at man følger legens retningslinjer for bruk av legemidler når man skal kjøre bil. Blir man stoppet av politiet etter å ha kjørt i påvirket tilstand, og det viser seg at legens retningslinjer ikke er fulgt,- vil man etter de nye reglene kunne bli straffedømt.

Kilde: Folkehelseinstituttet 2012
MA – rusfri trafikk og livsstil 2012