Smerter forårsaket av nyrestein kan være sterkere enn fødselssmerter.

Som navnet sier, danner det seg steiner i urinveiene, i første rekke i nyrebekkenet. Steinene består av salter som utfelles i urinen, vanligst består steinene av kalk, fosfat og oksalsyre.

Nyrestenssykdommen er veldig vanlig. Vi regner med at 10-15 prosent av alle menn og fire prosent av alle kvinner blir rammet av dette en eller flere ganger i sitt liv. Vanligst er det mellom 30- og 60-årsalder.

Sykdommen har økt i hyppighet de siste 10-20 år, særlig i Vestens rike land. Man snakker om et "steinskred" i befolkningen.

Hvilke symptomer gir nyresteinssykdommen?

Det typiske er å merke plutselig innsettende smerter i den ene siden av ryggen eller buken. Smertene kan stråle ut i lysken, og du vil ofte samtidig bli kvalm og kaste opp. De fleste føler trang til å gå hvileløst omkring. Det kan også komme blod i urinen. Smertene kan være meget sterke, ja til og med sterkere enn fødselssmerter.

En del har det vi kaller stumme steiner, hvor de oppdages tilfeldig ved røntgenundersøkelse. Andre kan bare ha litt murrende ubehag i det området hvor nyrene sitter bak i ryggen.

Hva kan øke risikoen for at jeg får nyrestein?

Vi vet at arv kan være medvirkende i opptil 30 prosent. Kosten kan ha betydning. Alt for høy tilførsel av melk og kalkrik kost kan virke inn. Det samme gjelder asparges, rabarbra og spinat, fordi det inneholder mye okalsyre.

Stor tilførsel av animalske proteiner, særlig kjøtt, kan også øke utskillelsen av kalk og oksalsyre. Lav væsketilførsel er også av betydning, fordi saltene da blir mer konsentrert og lettere felles ut i urinen.

Stadig gjentatte og kroniske urinveisinfeksjoner vil jeg også nevne. Dessuten finnes det visse stoffskiftesykdommer som kan være av betydning. Blant annet sykdom i biskjoldbruskkjertelen.

Er det noe jeg kan gjøre for å motvirke at jeg får nyrestein ?

Har du pågående anfall skal du drikke lite, det kan minske smertene noe. Men har du først fått ut steinen gjelder det stikk motsatte, da skal man drikke mye, helst så mye at du skiller ut to liter væske i døgnet.

Unngå alt for mye melk og høyt og regelmessig inntak av asparges, rabarbra og spinat. Det samme gjelder mye kjøtt.

Når bør jeg gå til lege når jeg mistenker nyrestein?

Har du blod i urinen kan dette skyldes nyrestein. Har du smerteanfall, bør du også søke lege.

Husk å ta med urinprøve.

Hvordan finner legen ut om jeg har nyrestein?

Legen vil undersøke urinen i mikroskop for å se om det er blod eller spesielle krystaller.

Den viktigste undersøkelsen er i form av røntgen. På røntgenavdelingen vil de sprøyte et kontrastmiddel inn i en vene i armen. Stoffet blir skilt ut i nyrene og urinveiene, og dermed kan man se om det er steiner som eventuelt blokkerer for urinpassasjen.

Får du ut en stein, må denne sendes inn til analyse for å se hvilke bestanddeler den inneholder.

Hva er behandlingen for nyrestein?

Det aller viktigste rådet er å drikke rikelig, helst vann, ta gjerne et glass i timen mellom anfallene. Men ikke drikk noe hvis du har smerteanfall.

Prøv også å følge kostrådene jeg har nevnt. Hvis ikke dette fører til målet, finnes det forebyggende medisin å gi. Viktigst er her vanndrivende midler, som blant annet nedsetter utskillelsen av kalksalter i urinen. Men først vil man prøve forebyggende tiltak som du kan gjøre selv.

90 prosent av alle steiner som gir smerter vil komme ut av seg selv. Hvis ikke dette skjer i løpet av noen uker, må du legges inn på sykehus, slik at steinen kan fjernes. Det gjøres ved hjelp av den moderne nyresteinknuseren eller at steinen fiskes ut i urinrøret med spesielle instrumenter.

Blir jeg kvitt nyresteinssykdommen?

Sykdommen har en tendens til å komme igjen. Vi regner med at så mye som 60-80 prosent vil få det tilbake før eller siden, og derfor er det viktig å følge de forebyggende råd.

Dannes det flere enn for eksempel to-tre steiner i løpet av ett år eller to, kommer det på tale med forebyggende medisin. Heldigvis er det svært sjelden at nyrestein er farlig, for eksempel at det ødelegger nyren.