Inkontinens betyr ”å ikke kunne holde på noe” og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg selv.

Urininkontinens kan føre til problemer med hygiene og hud, direkte eller indirekte på grunn av bind og bleier. Det påvirker også livskvaliteten. Mange føler seg ikke rene og er redde for at andre skal kunne kjenne lukten. I verste fall kan urinlekkasjene påvirke sosiallivet så sterkt at pasienten helt eller delvis isolerer seg.

Vær klar over at det finnes effektive metoder som kan mildne og til og med fjerne plagene helt. Dersom du kjenner igjen symptomene nedenfor, bør du derfor oppsøke legen din.

Symptomer

Vanlige symptomer på inkontinens:

- urinlekkasje
- smertefull vannlating
- hyppige toalettbesøk
- tømningsvansker - problemer med å få ut all urinen
- sterk trang til å late vannet selv om blæren ikke er full
- nattlig vannlating, en må stå opp flere ganger om natten for å gå på do
- sengevæting

Årsaker og risikofaktorer

Urininkontinens kan forekomme selvstendig eller i forbindelse med sykdommer i blære, urinrør, bekkenbunn eller nervesystemet.

Lekkasjene kan også skyldes dårlige vaner - i form av overdrevent inntak av væske eller sjelden vannlating, overvekt eller kronisk hoste.

Noen er mer utsatt for å utvikle urininkontinens enn andre. Risikofaktorer er:

- alderdom
- overvekt
- forstørret prostata
- graviditet og fødsel

Det er vitenskapelige holdepunkter for at røyking eller fjerning av livmoren kan øke risikoen for urininkontinens.

Ulike typer urininkontinens

Det finnes ulike former for urininkontinens:

1. Stressinkontinens
2. Overaktiv blære
3. Funksjonell urininkontinens
4. Overløpsinkontinens
5. Forbigående urininkontinens
6. Blandingsinkontinens

Stressinkontinens
Betegnelsen stressinkontinens brukes om urinlekkasje i forbindelse med:

- fysisk aktivitet
- hosting/nysing
- latteranfall
- løfting av tyngre gjenstander
- plutselige bevegelser

Urinlekkasjen skjer fordi trykket i bukhulen, og dermed på blæren, øker. Svak bekkenbunnsmuskulatur eller lukkemuskel klarer ikke å motstå trykket, og urin blir presset ut.

Stressinkontinens er den vanligste formen blant kvinner. Problemene kan blant annet skyldes at bindevevet omkring urinblæren blir tøyet under svangerskap/fødsel i kombinajon med naturlige endringer som følge av alderen.

Overaktiv blære
Overaktiv blære blir kalt for ”urge inkontinens” på engelsk. ”Urge” kan på norsk oversettes med ”sterk trang til”.

Ved overaktiv blære kan en få en plutselig urinlekkasje – ofte av større mengder – dersom en ikke når toalettet i tide. Du klarer ikke å holde igjen urinen på grunn av ukontrollerte sammentrekninger i blæreveggen.

Denne typen inkontinens går også under navnene refleksinkontinens, ustabil blære eller hastverksinkontinens.

Funksjonell urininkontinens
Denne formen for urininkontinens skyldes fysiske eller psykiske hindre.

For eksempel kan en bevegelseshemmet person ha problemer med å nå toalettet i tide selv om vannlatingen fungerer slik som den skal. En dement person kan også tisse på seg selv på grunn av manglende evne til å planlegge doturen i god tid og å huske hvor toalettet befinner seg.

Overløpsinkontinens
Ved overløpsinkontinens har du en konstant full blære som renner over. I tillegg føler du at du ikke klarer å tømme deg skikkelig.

Overløpsinkontinens skyldes vanligvis svak blæreveggmuskulatur eller blokkeringer ut fra blæren.

Svakheter i blæreveggen kan forekomme ved nerveskader, for eksempel i forbindelse med diabetes eller multippel sklerose (MS). Hos menn kan også en forstørret prostata eller svulster blokkere og presse sammen urinrøret.

Forbigående urininkontinens
Urinlekkasjene skjer på grunn av en forbigående helsetilstand eller sykdom. Inkontinensen kan for eksempel skyldes en urinveisinfeksjon eller forstoppelse. Urinlekkasjene kan også være en bivirkning som følge av legemiddelbruk.

Når sykdommen er ferdig behandlet, vil inkontinensproblemet forsvinne.

Blandingsinkontinens
Som regel er det en blanding av stressinkontinens og overaktiv blære. Denne kombinasjonen for blandingsinkontinens er spesielt vanlig blant kvinner.

Ikke-kirurgisk behandling

Bekkenbunnsøvelser
Kvinner kan forebygge og behandle urinlekkasjer ved å styrke muskulaturen i bekkenbunnen. Ved hjelp av enkle øvelser kan du trene opp musklene som ligger rundt urinrøret, skjeden og endetarmen. Øvelsene kan du gjøre hvor som helst og uten hjelpemidler.

For å finne de riktige musklene kan du prøve å stoppe urinstrømmen når du tisser. Det er disse musklene, de som kontrollerer vannlatingen, du skal gjøre sterkere.

Fastlegen din, en gynekolog eller en fysioterapeut kan hjelpe deg dersom du ikke føler at du får det ordentlig til.

Slik gjør du:

- Trekk opp/klem igjen bekkenmuskulaturen hold alt du kan i tre sekund
- Ikke stram andre muskler samtidig, konsentrer deg om bekkenmuskulaturen
- Ikke hold pusten, men pust rolig ut og inn mens du gjør øvelsene
- Utfør 15 repetisjoner, minst tre ganger daglig.
- Tren i ulike stillinger, liggende, sittende eller stående, for å gjøre musklene så sterke som mulig

Blæretrening
Ved hjelp av et skjema kartlegger du vannlatingsmønsteret ditt. Noter ned tidspunktene for når du går på toalettet og når du har lekkasjer.

Skjemaet skal hjelpe til med å planlegge doturen før lekkasjen oppstår. Teknikken tar sikte på å trene opp blæren til å lagre og tømme urin mer effektivt.

Behandlingsformen er vanlig ved overaktiv blære og overløpsinkontinens.

Elektrisk stimulering
Korte elektriske impulser får musklene i vagina eller bekkenbunnen til å trekke seg sammen. Effekten vil dermed bli den samme som ved bekkenbunnsøvelser. Elektrodene blir plassert i vagina eller rektum.

Behandlingsformen blir benyttet ved stressinkontinens og overaktiv blære.

Kateter
Dersom du har overløpsinkontinens eller nerve-/muskelskader, kan du lære deg å late vannet ved hjelp av et kateter. Du fører opp et tynt fleksibelt rør opp urinrøret til blæren, og tømmer den ved behov.

Det finnes flere ulike kateter. Noen kaster du etter urinering, andre kan du bruke opptil flere ganger. De sistnevnte øker imidlertid risikoen for urinveisinfeksjoner.

Ringpessar
Ringpessar er mest aktuelt dersom urinlekkasjene skyldes nedsunket livmor. Pessaret er en stiv gummiring som bidrar til å holde blæren oppe. Det presser skjedeveggen mot urinrøret og stenger dermed urinrøret for lekkasjer. Første gangen blir pessaret tilpasset og satt inn av en lege.

Medisiner
Legemidler kan redusere forekomsten av lekkasjer. Noen medisiner virker slik at de hindrer den overaktive blæren i å trekke seg sammen. Andre får musklene til å slappe av, slik at en klarer å tømme blæren bedre. Atter andre hindrer lekkasje ved å få musklene rundt blærehalsen til å stramme seg.

Kirurgisk behandling

Dersom annen behandling ikke har effekt, kan det bli aktuelt å operere.

Tension free vaginal tape (TVT)
TVT er den mest brukte operasjonsmetoden mot urininkontinens i Norge. Den kan utføres med lokalbedøvelse, og pasienten blir vanligvis skrevet ut samme dag som operasjonen blir utført.

En av de vanligste årsakene til stressinkontinens er at presset mot blæren får urinrøret til å sige ned på grunn av svak bekkenmuskulatur. Kirurgen går inn gjennom en åpning i skjedeveggen og legger et bånd bak urinrøret. Endene av båndet dras opp mot buken, strammes og festes.

Operasjonen tar kun rundt 20 minutter. Inngrepet er enkelt, og de aller fleste, uansett alder og helsetilstand, kan opereres uten større fare for komplikasjoner.

Falsk lukkemuskel
Å operere inn en falsk lukkemuskel er mest aktuelt for menn som har fått urininkontinens etter å ha blitt operert for forstørret prostata.

Den falske lukkemuskelen, en liten ringformet pose, blir plassert rundt urinrøret. Når væske fylles inn i posen, blir urinrøret klemt igjen. Ved å presse på en ventil operert inn under huden, renner væsken ut fra den falske muskelen og urinblæren kan tømmes.