Fra høsten av blir alle 12 år gamle jenter i Norge tilbudt gratis HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. En gjennomgang av all tilgjengelig viten bekrefter at den er trygg.

HPV og livmorhalskreft

HPV (Humant papillomavirus) er årsaken til nesten samtlige tilfeller av livmorhalskreft. Hvert år rammes ca 300 norske kvinner av denne kreftformen som er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner under 35 år.

Til tross for regelmessige celleprøver av kvinner de siste 50 årene, er livmorhalskreft den nest farligste typen kreft som rammer kvinner, og er den kreftformen som krever flest liv i utviklingsland. Derfor har de to HPV-vaksinene som nå er tilgjengelige blitt mottatt med stor entusiasme internasjonalt.

HPV-vaksinen gir opptil 100 prosent beskyttelse mot de HPV-variantene som vaksinen dekker, såfremt man ikke allerede er smittet av dem før man blir vaksinert.

Likevel er det mange i Norge som er skeptiske til vaksinen. Flere enn 20 prosent av foreldrene til jenter i 7. klasse velger ikke å la døtrene vaksineres.

Motforestillinger

Hovedårsaken til skepsisen er at vaksinen ble utviklet for 9 år siden, og at man ønsker å vite mer om langtidsvirkningene.

Lege og redaktør i tidsskriftet for den norske legeforening, Charlotte Haug er en av de viktigste kritikerne mot vaksinen. Hun spør om vaksinen har samme effekt på tolvåringer som på eldre kvinner som deltok i uttestingen av vaksinen, om kvinner fremdeles vil benytte seg av screeningprogrammer for å oppdage livmorhalskreft også når de er vaksinert, og om naturlig immunitet mot HPV blir påvirket av vaksinen.

- Med så mange viktige spørsmål fremdeles ubesvart, er det god grunn til å være forsiktige med å introdusere vaksineprogrammer i stor skala. I stedet bør vi konsentrere oss om å finne solide svar gjennom forskning, skriver hun i en kommentar i New England Journal of Medicine.

Resultatene fra en undersøkelse i Danmark, Frankrike, Tyskland, Portugal, Spania og Sverige som viser at voksne kvinner fortsetter å delta på screeningprogrammer for å oppdage livmorhalskreft så tidlig som mulig, og at deltakelsen kan øke etter at de er blitt vaksinert. Dette kan skyldes at vaksineprogrammet fører til økt kunnskap om sykdommen.

Yngre mennesker har som regel like god eller bedre effekt av vaksiner sammenlignet med eldre mennesker. Dette blir bekreftet i studier av hpv-vaksinen virkning og trygghetsprofil blant 12-år gamle jenter.

Nye rutiner

Den siste tiden har det vært oppslag i media om jenter som har omkommet etter å ha mottatt vaksinen. Det har senere vist seg at disse dødsfallene ikke skyldtes vaksinen, men andre omstendigheter.

De villedende oppslagene skyldes nye rapporteringsrutiner for vaksiner og legemidler. Tidligere ble kun de bivirkningene som sannsynligvis var knyttet til vaksiner eller et medikament innrapportert. Nå blir imidlertid alle hendelser rapportert, uavhengig av om de skyldtes vaksinen eller andre omstendigheter.

De nye rapporteringsrutinene ble tatt i bruk for å fange opp en hver mulig bivirkning, men rapportene blir ofte gjengitt på feilaktig måte i media og dette har ført til unødig usikkerhet.

Grundig vurdert

I en ny rapport har man nå samlet og gjennomgått all relevant forskning om HPV-vaksinen. Konklusjonen er at begge hpv-vaksinene (Gardasil og Cervarix) er trygge.

- Basert på offentlige utsagn fra nasjonale og internasjonale foreninger og ekspertgrupper opp til dags dato, i tillegg til studier av rapporter, ser HPV-vaksinene ut til å være trygge og effektive vaksiner som er av stor betydning for kvinners helse. Likevel er det fremdeles viktig å overvåke effektene av vaksinen slik at eventuelle uheldige bivirkninger kan oppdages, og verifiseres, når og dersom de inntreffer, står det å lese i rapporten.

Folkehelseinstituttet og Kreftforeningen er også positive til vaksinen.

– Denne vaksinen er i seg selv et stort gjennombrudd. Det er en vaksine som faktisk kan forebygge kreft, og det har vi ikke hatt tidligere. Å gi det til alle jenter i de offentlige vaksineprogrammene gjør at vi reduserer eller nærmest utelukker muligheten for å få en del livmorhalskreft-typer i framtiden, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

– Vi har sammenstilt de medisinsk-faglige vurderingene og de økonomiske beregningene. Konklusjonen er en klar anbefaling om å inkludere vaksinen i vaksinasjonsprogrammet, tilføyer Folkehelseinstituttets direktør, Geir Stene-Larsen.

Risikabelt å vente

Tidligere Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen mener at vaksinen er godt nok testet, og at overvåkningsrutinene for eventuelle bivirkninger er på plass. Han mener det ikke er noe å vinne på å vente med å ta vaksinen i bruk. I Stortinget spørretime 25. mars i år svarte han følgende på spørsmål fra Høyrepolitiker Inge Lønning:

- Jeg mener at vi ikke vil oppnå noe ved å utsette innføringen i ett år. En utsettelse må være på 10–20 år for å få svar på om vaksinen beskytter mot kreft og ikke bare mot forstadiene, og for å finne ut om det er uventede langtidsbivirkninger. Hvis vi skal vente så lenge og det viser seg at vaksinen har vært effektiv, vil medaljens bakside være at en slik beslutning kan koste 500–1 000 kvinner livet.

Kilder:
Agorastos T, et al. Safety of human papillomavirus (HPV) vaccines: A review of the international experience so far. Vaccine (2009), doi: 10.1016/j.vaccine.2009.09.097.
stortinget.no
Folkehelseinstituttet
Krefforeningen