Hva er barneleddgikt?

Barneleddgikt, også kalt juvenil revmatoid artritt, er en sykdom som opptrer i flere varianter og det er vanlig å dele den inn i tre hovedgrupper.

Den ene gruppen er der hvor store deler av kroppen kan bli angrepet, en såkalt systemisk type. Barnet kan få svingende feber, utslett og leddbesvær, av og til også med angrep av indre organer som f.eks. hinnene som omgir hjerte og lunge, også kalt hjertesekk og lungesekk.

Ved en såkalt "fåleddstype" vil som navnet indikerer få ledd rammes, enkelte ganger bare ett. Oftest de store leddene.

Mange ledd, både store og små, blir angrepet ved den tredje typen.

Større barn kan også rammes av de samme diagnosene som er beskrevet for voksne revmatikere.

Hva er typiske symptomer på barneleddgikt?

Leddplagen er de mest typiske. Barna føler ofte stivhet i de angrepne leddene, spesielt om morgenen. Leddene er ofte hovne og varme. Noen klager over smerter, men stort sett har barn med leddgikt mindre smerter enn voksne leddgikt-pasienter. Det kan oppstå vekstforstyrrelser i de angrepne leddene, slik at benvevet ikke vokser normalt. Barna har også ofte generelle sykdoms-symptomer som slapphet og tretthet. Omlag 20% av barna får betennelse i øyets regnbuehinne.

Man antar at ca 1500-2000 barn under 18 år har en revmatisk lidelse.

Hva er årsaken til barneleddgikt?

Man vet lite om hva som er årsaken til revmatiske lidelser hos barn og unge. Det ser ut til å være et sammenfall av arvelige faktorer og ytre påvirkninger. Barne-leddgikt ser ut til å være noe hyppigere blant jenter enn gutter. Sykdommen befester seg på grunn av en svakhet i kroppens forsvarsapparat, men det er usikkert hva som er den utløsende faktoren. Rundt et ledd er en leddhinne og ved leddet er det ofte sener og støtputer, såkalte slimposer. Ved leddgikt er det en betennelse i leddhinnen, ofte også i seneskjeder og slimposer.

Når bør jeg kontakte lege og når kan symptomene betraktes som uskyldige?

Når barnet klager over smerter eller ubehag som gjør at de ikke kan fungere som vanlig eller trekker seg bort fra andre barn i lek, når et ledd er hovent og varmt uten at det har vært skadet eller når barnet får feber eller andre uforklarlige sykdoms-symptomer bør du søke lege.

Hvordan finner legen ut at barnet har en revmatisk lidelse?

Diagnosen barneleddgikt kan være vanskelig å stille siden andre årsaker til sykdoms-symptomene først må utelukkes. Røntgenundersøkelser og tester av blod og eventuelt leddvæske er avgjørende for å stille en diagnose i tillegg til andre observasjoner som legen gjør.

Hvordan behandles barneleddgikt?

Ved behandling er målet å dempe sykdoms-aktiviteten og spesielt betennelsen i leddhinnene. Dette slik at det ikke oppstår feilstillinger og vekstforstyrrelser i leddene. Det er viktig også å unngå øyekomplikasjoner.

Behandlingen skal bidra til at barnet totalt sett får en så normal utvikling som mulig; Dette skjer ved hjelp av medisiner, kirurgisk behandling, fysioterapi og regelmessige øyekontroller. Det er av stor betydning at riktig behandling settes inn så tidlig som mulig og at det er et samarbeide mellom de ulike involverte fagfolk.

Blir man frisk av barneleddgikt?

Omtrent halvparten av de som får diagnosen barneleddgikt blir friske etter kortere eller lengre tid.

De som er angrepet i få ledd har den beste prognosen. Raskere og mer aggressiv behandling har de siste årene gitt gode resultater. Selv om sykdommen ikke blir kurert, kan man ha gode perioder med milde symptomer.

Er det noe man bør gjøre for å bli bedre?

Den enkelte har små muligheter til direkte innvirkning på sykdomsaktiviteten. Det er imidlertid svært viktig at man samarbeider med lege, fysioterapeut og ergoterapeut og annet helsepersonell. Aktivitet er viktig. Men leddene skal ikke overanstrenges. Diskuter med fagpersonell hvor grensene bør settes. Svømming i godt oppvarmet vann oppleves av de fleste som en nyttig egenaktivitet. Kunnskap om egen situasjon og åpenhet er viktig! Om man prøver å se mulighetene i steden for begrensningene kunne kanskje hverdagen oppleves litt lettere for den enkelte!

Kan en revmatiske sykdom hos barn påvirke tannhelsen?

Barn som er angrepet i kjeveleddene kan ha problemer med å gape slik at tannpuss blir vanskelig. Likeledes kan angrep i finger- og håndledd gjøre tannpuss besværlig for barn som er store nok til å pusse tennene selv. I begge tilfelle kan spesialtannbørster lette problemet. Medisiner fører ofte til munntørrhet slik at barna stadig ønsker noe å drikke eller noe å suge på. Det er da viktig å satse på sukkerfrie produkter; Tyggegummi med f.eks xylitol er tannvennlig og gir samtidig trening for kjeveleddene. ´

Se mer om tannhelse og barneleddgikt