Betennelsesaktige leddgiktsykdommer rammer ofte kvinner i yngre aldersgrupper, dvs i deres sosiale og yrkesmessige mest aktive periode.

Mange frykter komplikasjoner under svangerskap og mulighet for fosterskade pga. sykdommen eller behandlingen. Noen føler dessuten tvil om de skal få barn i det hele tatt av frykt for å nedarve sykdommen.

Hva med leddgikt og svangerskap?

Kronisk leddgik rammer omtrent 2% av befolkningen , og kvinner 3 ganger så hyppig som menn. Hos kvinner begynner sykdommen påfallende ofte i perioder med store hormonelle forandringer som under et svangerskap eller i overgangsalderen. Som regel har svangerskap en gunstig innflytelse på forløpet av leddgikt. Omtrent 75% av kvinner med kronisk leddgikt får en betydeling forbedring under svangerskap. Bedringen kommer gradvis, som regel innen de første 12 ukene av graviditen, og varer hele svangerskapet med den beste perioden i siste del. Man kjenner tilbakegang i leddhevelser, smerter og stivhet, og en bedring i allmenntilstanden. Enkelte kvinner blir til og med helt kvitt symptomene. Et fåtall opplever en betydelig forverring under svangerskapet.

4-10 uker etter fødselen vil de aller fleste kvinner, også de med aktiv sykdom, kjenne en oppblussen av leddgikten. Vanligvis kommer symptomene gradvis tilbake, med de kan også melde seg helt plutselig. For de fleste er oppblussingen ingen ekte forverring av leddgikten, men en tilbakekomst av betennelsen som var dempet under svangerskapet. Det er ikke kjent hvorfor mange opplever en bedring med leddgikten under svangerskapet.

Hva med bekhterev og svangerskap?

Bekhterev var tidligere ansett som en svært sjelden sykdom hos kvinner. Nyere forskning tyder på at sykdommen er omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Imidlertid har kvinner vanligvis en langsommere sykdomsutvikling. Den begynner gjerne noe senere enn hos menn, oftest i alderen 25-35 år. I motsetning til leddgikt, gir ikke Bekhterev noen vesentling bedring under svangerskap. Flere opplever en forverrelse av rygg-og bekken-smerter mot slutten av graviditeten. Dette skyldes at bekken-leddene utvider seg og med økt vekst av fosteret. Rundt 20% av kvinnene med Bekhterev kjenner en forverring fra starten. Tross dette blir omtrent 20% av kvinner med Bekhterev betydelig bedre. Dette skjer gjerne hos de som også har andre revmatiske sykdommer.

I likhet med leddgikt, gir Bekhterev ingen uheldig virkning på selve svangerskapet eller på fosteret. Det opptrer ingen spesielle problemer ved fødselen og barna fødes friske.

Hva med amming?

Amming fungerer bra for de fleste revmatikere, selv om mange får en oppblomstring av sykdommen i denne perioden.

Dersom du bruker medisiner bør du kontakte lege for å høre om disse går over i melken, og om dette eventuelt vil ha konsekvenser for barnet.

Er revmatiske sykdommer arvelige?

Arvelighet synes å forekomme blant leddgikt og Bekhterev pasienter. Det er påvist sykdommene forekommer i visse familier. Dette er noe usikkert for leddgikt og mer sjeldne bindevevssykdommer. Ved Bekhterev er imidlertid betydningen av arvefaktorer godt dokumentert og knyttet til en spesiell faktor, vevstypeantigen HLA B27. Personer med dette arveanlegg har en økt risiko for å utvikle Bekhterev. Likevel er faktoren ikke ensbetydende med sykdom.

Kan det være vanskelig å bli gravid?

De aller fleste revmatiske kvinner har ingen problemer med å bli gravid. Enkelte sjeldne bindevevssykdommer kan vanskeliggjøre det i perioder. Sterk behandling med kortison kan også skape vansker for å bli gravid. Når mengden med kortison reduseres, pleier menstruasjonen å komme tilbake og dermed også muligheten for å bli gravid. Sjøgrens sykdom kan ved typiske sjedetørringer skape problemer til å bli gravid.

Se mer om graviditet, fødsel og amming