Annenhver kvinne og hver tredje mann over 50 år som brekker håndleddet lider av benskjørhet.

Hvis man får et slikt brudd eller annet brudd etter en uforholdsmessig liten påkjenning, bør man få målt bentettheten. En enkel undersøkelse (DXA måling) vil vise om man er benskjør. Undersøkelsen tar 15-20 minutter og er smertefri.

Det er viktig å få stillet diagnosen så tidlig som mulig, for benskjørhet innebærer betydelig økt risiko for nye brudd i håndledd, overarm, ryggsøyle eller hoften. I tillegg til de akutte og kroniske smertene som slike brudd kan forårsake, innebærer benskjørhet økt fare for død. I Norge mister årlig omtrent 1.100 personer livet på grunn av komplikasjoner etter lårhalsbrudd. Til sammenligning dør om lag 800 som følge av brystkreft.

Benskjørhet rammer først og fremst kvinner etter overgangsalderen, men er også vanlig blant menn. Forekomsten stiger med alderen, og sannsynligheten øker med tidlig overgangsalder, kroniske sykdommer, langvarig bruk av enkelte medisiner, lav vekt, inaktivitet og røyking. Arvelige faktorer spiller også en rolle.

Med et sunt levesett og ved hjelp av medisiner kan man redusere risikoen for ny brudd. Tobakk og alkohol svekker skjelettet og øker faren for fall. Mosjon og et sunt kosthold har motsatt virkning. For å styrke skjelettet bør man be legen om en resept på et kombinert kalsium- og vitamin D-tilskudd med et tilstrekkelig høyt innhold. Man begrenser også svekkelse av beinmassen ved å hemme bestemte beinceller. Bisfosfonater er en gruppe legemidler med slik virkning.