Bekhterevs er en kronisk betennelsessykdom som alltid angriper ryggen.

Den kjennetegnes ved stivhet og smerte først og fremst i ryggrad, bekkenet og brystkassen. Den kan også ramme andre ledd, senefester, øyne, hjerte og nyrer.

Bekhterevs sykdom blir også kalt for Bekhterevs syndrom, ankyloserende spondylitt eller pelvospondylitt.

Symptomer

De første symptomene på Bekhterevs kommer som regel i forholdsvis ung alder, det vil si hos personer mellom 0-45 år. Plagene starter oftest i 20-årsalderen.

Kjente symptomer på Bekhterevs, er:

- Smerter og stivhet i ryggen: Dette er det vanligste symptomet. Av og til rammer det hele ryggsøylen. Plagene er verst om morgenen og/eller hvis en har ligget eller sittet lenge. Symptomene avtar som regel når en er i aktivitet.

- Stiv og trang brystkasse: En føler en ikke kan trekke pusten ordentlig. Dette symptomet kan forveksles med hjertekrampe, eller angina pectoris.

- Betente og hovne ledd: Hos en tiendedel av pasientene blir leddene angrepet. Først og fremst gjelder det knærne, men også andre ledd kan rammes.

- Nakkeproblemer: Noen pasienter får betennelse i nakkevirvlene (atlantoaksial dislokasjon).

- Vonde, røde øyne: En fjerdedel av personer med Bekhterevs får betennelse i regnbuehinnen. Øyet vil da føles vondt og rødt, i tillegg vil skarpt lys irritere.

- Nedsatt nyrefunksjon: Betennelsesprosessen kan skille ut et stoff i nyrene (amyloidose) som virker reduserende på nyrefunksjonen.

- Hjerteproblemer: Problemer med hjertet kan oppstå ved Bekhterevs, som hjerteblokk eller svikt i hjerteklaffene.

Over halvparten av pasienter med Bekhterevs fungerer i arbeidslivet inn til pensjonsalderen. En del må imidlertid skifte yrke på grunn av symptomene. Arbeid som krever at en sitter eller står lenge i samme stilling passer dårlig. Yrker som medfører store fysiske belastninger er også lite egnet for personer med Bekhterevs sykdom.

Årsak og forekomst

Årsaken til Bekhterev er foreløpig ukjent. De fleste pasienter med Bekhterevs har en genetisk faktor kalt HLA-B27. Selv om det finnes en klar sammenheng mellom dette arvestoffet og Bekhterevs, er ikke sykdommen direkte arvelig.

HLA-B27 forekommer også hos friske personer. En arver dermed ikke sykdommen, men en arvelig tilbøyelighet til å utvikle lidelsen. Over 90 prosent av bærerne av arvestoffet får ikke Bekhterevs sykdom.

I Norge har mellom 0,3 og en prosent av befolkningen Bekhterevs. Sykdommen rammer noe flere menn enn kvinner.

Utredning

Sykdommen utvikles gradvis. Redusert bevegelighet i ryggen er som regel det første tegnet på Bekhterevs.

Ved mistanke om sykdom vil legen utføre gjentatte målinger av ryggens fleksibilitet. Dette blir kalt for en ”Schobers test”.

Brystkassens bevegelighet kan bli undersøkt ved hjelp av en såkalt ”toraksekskursjon”.

Begge de nevnte metodene kan også brukes for å følge sykdomsutviklingen. En blodtest kan svare på om en har arvestoffet HLA-B27. En positiv test kan ikke sikkert svare på om plagene skyldes Bekhterev. En negativ test reduserer imidlertid sannsynligheten for at en har denne sykdommen vesentlig.

En endelig diagnose kan stilles ved å påvise røntgenforandringer i leddene mellom ryggsøylen og bekkenet. Dette kan gjøres ved hjelp av tradisjonell røntgen, magnettomografi (MR) eller computertomografi (CT).

Det kan ta mellom ett til fem år før slike forandringer blir synlige.

Behandling

Det finnes foreløpig ingen kur som kan helbrede pasienter med sykdommen. Fysioterapi og trening er en viktig del av behandlingsopplegget for pasienter med Bekhterevs. Aktive øvelser bør utføres daglig. Trening har dokumentert effekt på smerter og stivhet. De fleste med Bekhterev er imidlertid så plaget av stivhet og smerter at fysisk aktivitet ikke er nok.

Betennelsesdempende medikamenter kan lindre symptomene, men ikke hindre utviklingen av sykdommen. Slike legemidler skal helst brukes når en har mye smerter og stivhet. I gode perioder bør medisinforbruket være så lavt som mulig.

Noen pasienter har nytte av legemidlet Salazopyrin, spesielt i tiden etter sykdommen har startet. Medikamentet har ikke virkning før etter en måned og benyttes derfor ikke som smertestillende. Det kan ha effekt på selve sykdomsforløpet ved Bekhterevs.

Pasienter med svært aktiv sykdom, som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av andre medikamenter, kan gå over til legemidlene Remicade, Enbrel og Humira. Disse har vist seg å være spesielt nyttige for personer med leddbetennelser.

Kilder:
Norsk Revmatikerforbund
Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet
Tidsskrift for Den norske Lægeforening