Malaria er en infeksjonssykdom som skyldes parasitter. Malariaparasitter (plasmodier) blir overført til mennesker ved stikk av hunnmygg. Sykdommen forekommer kun i tropene og subtropene.

Det finnes fire forskjellige typer av malaria, Plasmodium falciparum, P. vivax, P. ovale og P. malariae. En av disse, P. falciparum, er den mest alvorlige og kan ubehandlet medføre døden. Risikoen for å bli smittet av P. falciparum er størst i Afrika (sør for Sahara), i Kambodsja, Laos, Vietnam, Burma og deler av Thailand og India.

I Sør- og Mellom-Amerika og resten av Asia er P. vivax mye utbredt, men utenom Mellom-Amerika er det også en viss risiko for falciparum-malaria.

Hva er symptomene på malaria?

Symptomene kan komme en uke etter myggstikket, men som regel etter 10-14 dager , men det kan også ta opptil tre måneder før man blir syk. Hovedsymptomene er feber og nedsatt allmenntilstand, ofte ledsaget av hodepine, leddsmerter, mageknipe, dårlig matlyst, oppkast og diaré.

De klassiske malariasymptomene er regelmessige feberanfall med hurtig temperaturstigning, kuldefornemmelse og skjelvinger.

For P. vivax- og P. ovale-malaria kommer feberanfallene regelmessig hver 48. time. P. falciparum-malaria har ikke et slikt regelmessig feberforløp, og selv om feberen ikke er sterkt forhøyet bygger parasittene seg opp i kroppen.

Grunnen til at Plasmodium falciparum er så fryktet, er at disse parasittene kan komme opp i et enormt antall, og ved utilstrekkelig og sen behandling kan parasittene infisere hjernen og andre organer.

Hvordan beskytte seg mot malaria?

Aller viktigst er det å beskytte seg mot myggstikk. Malariamyggen stikker som regel mellom solnedgang og soloppgang. I mørket vil mygg tiltrekkes av lys. Det er derfor viktig å lukke vinduer og dører før lys tennes om kvelden/natten.

Å dekke til hele kroppen beskytter også mot myggstikk. Det anbefales langarmede overdeler, heltrukne bukser, sokker, fottøy samt hodeplagg om kvelden. I tillegg bør man bruke myggstift eller myggolje for å smøres på naken hud.

Det er dokumentert forbyggende effekt ved bruk av myggnett. Det anbefales å dekke til sengen og innganger (dører/vinduer) med nett. Myggnett bør også impregneres med myggmidler som Pyretrum eller Pyretroider (f.eks. Permetrin Ekstra, Radar myggspray).

I tillegg kan man bruke myggspray og tabletter som ved oppvarming av gir en damp som holder myggen unna.

Snakk med legen din før du reiser

Det er viktig å rådføre seg med legen i ukene før avreise. Dessverre finnes det ennå ingen vaksiner mot malaria. Malariatabletter gir en meget god, men ikke hundre prosent beskyttelse.

I motsetning til rådene over som beskytter mot bli smittet av malaria, vil medikamentene hindre eller begrense utbrudd av sykdommen hvis man likevel blir smittet. Malariatablettene virker ved å hemme malariaparasitten muligheter til å formere seg i kroppen vår.

Hvilket medikament legen velger er avhengig av type malariaparasitt som finnes på det aktuelle reisemålet og legemiddelets bivirkninger. Som regel tar man den første dosen fra uker til dagen før en reiser inn i et malariaområde og fortsetter med behandlingen til etter hjemkomst i en eller fire uker alt etter hvilket medikament en bruker.

For P. vivax er klorokin (Klorokinfosfat), doxycyclin (Doxylin, Dumoxin, Vibramycin) standard behandling. I enkelte land har malariaparasittene utviklet resistens på klorokin, da er noen av de andre medikamentene nevnt nedenfor gode erstatninger.

Ved den alvorlige parasitttypen, Plasmodium falciparum, anbefales en kombinasjon av atovakvon og proguanil (Malarone) eller meflokin (Lariam). Sistnevnte har en del bivirkninger. Man velger derfor oftest Malarone.

Generell oversikt over medikamentell malariaprofylakse utifra reisemål

{mosimage}








1: Generelt ingen behov for å ta forebyggende malariatabletter, men ved langvarig opphold i landsbygda er det behov for klorokin. I Kambodsja, Laos, Vietnam, Burma og deler av Thailand finnes det Plasmodium falciparum (alvorlig malaria). Disse stedene velger man gjerne proguanil-atovakon (Malarone). For sørøst-Asias jungel gis doxycyklin eller Malarone.

2: Det er ikke behov for malariatabletter utenom Papua New Guinea (+ Irian Jaya), Salomon-øyene og Vanuatu hvor det finnes Plasmodium falciparum og man derfor bruker proguanil-atovakon (Malarone) .

3: Det er liten riskio for malaria de fleste steder i Sør-Amerika, men klorokin tabletter brukes i Melllom-Amerika. I Amazonas finnes det Plasmodium falciparum (~20 %), og her bruker man gjerne proguanil-atovakon (Malarone) som forebyggende medisin.

Alle disse medikamentene er reseptbelagt. Som regel lønner det seg å ta malariatablettene sammen med måltider for å unngå bivirkninger fra magen.

Gravide bør ikke oppholde seg i det mest utsatte malariaområdene. Klorokin tabletter er velprøvd hos gravide og hvis det er nødvendig bruker man disse. Studier på Meflokin på gravide og barn viser ingen overhyppighet av bivirkninger eller fosterskader unntatt i de første tre månedene av svangerskapet.

Når man blir smittet av malaria....

De fleste tilfeller av malaria hos nordmenn skyldes at de verken har brukt medisinene som forskrevet eller fulgt de generelle rådene for å beskytte seg mot myggstikk.

Det finnes effektiv medisin for alle typer av malaria hvis en kommer tidsnok til behandling. Hvis man får feber i land med malaria skal man straks oppsøke lege. Ved febersymptomer etter hjemkomst må man uoppfordret fortelle legen om sitt utlandsopphold for sikre korrekt utredning. Legen stiller malariadiagnosen først og fremst ved å påvise parasitter i blodet.

Kilder:
Norsk legemiddelhånbok T1.15.1 Malaria
Clinical Evidence: Malaria, prevention in travellers