HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen. De fleste vet ikke at de er smittet.

Over halvparten av alle seksuelt aktive personer vil bli smittet med humant papillomavirus (HPV). Det gjør HPV til den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen blant kvinner og menn. Flere er ikke klar over at de er smittet.

Det skyldes at de fleste HPV-infeksjoner i underlivet er uten symptomer, og kroppen vil kvitte seg med viruset i løpet av noen år.

 

Ulike virustyper

Humant papillomavirus er en gruppe på mer enn 100 ulike virus. De har fått dette navnet fordi enkelte av dem kan gi vorter, eller papillomer, ulike steder på kroppen.

Noen virustyper gir vorter på hender eller føtter. Andre forårsaker kjønnsvorter eller plager i halsen.

Enkelte varianter av HPV kan føre til celleforandringer som av og til utvikler seg videre til kreft. De kreftframkallende variantene lever som regel skjult i slimhinnene uten å gi vorter.

Virustypene som gir harmløse, men kosmetisk skjemmende, vorter på hender, ansikt eller i underlivet forårsaker ikke celleforandringer.

Symptomer

Viruset finner tilflukt i de ytre cellene på hud og slimhinner. Det eneste sikre symptomet på HPV-smitte er vorter.

Vorter i underlivet er et tegn på genital HPV-infeksjon. Rundt 30 HPV-typer smitter via seksuell kontakt.

Kondomer gir ikke fullstendig beskyttelse mot viruset fordi det kan forekomme på steder som ikke blir dekket av et kondom. Den eneste måten å beskytte seg helt mot HPV-infeksjoner er å avstå fra all seksuell kontakt.

Utseendet på vortene varierer. De kan være høye, flate, rosa, hudfarget, store eller små. Noen ganger er det kun én av dem, andre ganger kommer flere samtidig.

Vanlige steder hvor vortene forekommer er:

- livmorhalsen
- anus
- skrotum
- penis
- lår
- skrittet

Når vortene bryter ut kan kløe forekomme.

Hos menn kan vortene sitte inne i urinrøret og dermed forårsake blødning, blant annet i forbindelse med samleie. Friskt blod i sæden kan derfor være et tegn på HPV-infeksjon.

Vortene kan også sitte rundt skjedeinngangen hos jenter og gi smerter og/eller blødning ved samleie.

Tiden fra en blir smittet til en får utbrudd er svært forskjellig. Gjennomsnittlig går det cirka tre måneder, men det kan ta opp til tolv måneder eller mer.

Noen typer HPV-infeksjoner i underlivet er forbundet med ulike former for kreft, først og fremst i livmorhalsen, men viruset kan også ramme endetarm og penis.

Celleforandringer og forstadier til kreft kan forekomme uten at man har noen symptomer.

Diagnostisering

Ved utbrudd av kjønnsvorter kan legen enkelt fastsette HPV-infeksjonsdiagnose på grunn av vortenes utseende eller ved å pensle dem med et stoff.

Virustypene som gir synlige vorter er ikke de typene som kan gi celleforandringer og none ganger kreft, men en celleprøve bør foretas ved mistanke om HPV-infeksjon hos kvinner.

Ved unormale resultater velger legen noen ganger etter råd fra laboratoriet der celleprøven ble anaylsert å utføre en DNA-test av viruset. Dette kan gi svar på om man er smittet med en HPV-type som kan forårsake kreft. Testen kan identifisere 13 av disse høyrisikotypene. To av dem, HPV 16 og 18, står for hele 70 prosent av alle tilfeller med livmorhalskreft.

 

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Masseundersøkelsesprogrammet anbefaler alle norske kvinner som er mellom 25 og 69 år å ta en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Celleprøven tas vanligvis hos fastlegen.

Prøven blir tatt i forbindelse med en underlivsundersøkelse hvor overflateceller fra livmorhalsen skrapes ut.

Prøven analyseres ved et patologilaboratorium som så sender resultatet tilbake til fastlegen. Laboratoriet er også pålagt å sende en kopi av svaret til Kreftregisteret.

Ved unormale celleprøver skal legen ta kontakt og informere om videre oppfølging.

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er et samarbeid mellom Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Les mer om programmet på Kreftregisterets nettsider: http://www.kreftregisteret.no/ (ekstern lenke).

Kilder:
Web MD 2007
Kreftregisteret
Helsenett