Forfatter: Rikshospitalet

- photo dynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (PDT; photodynamic therapy) er en ny behandlingsform både i Norge og i verden for øvrig. Denne artikkelen vil ta for seg historikk, hva metoden går ut på og hvilke sykdommer som kan behandles med denne form for behandling.

Fotodynamisk behandling er i første rekke knyttet til behandling av "snill" type hudkreft (basal celle kreft; BCC) og solskadet hud (aktinisk keratose; AK). Tradisjonelt er slike hudforandringer behandlet med kirurgi, strålebehandling eller fryseterapi med flytende nitrogen.

Fotodynamisk behandling av slike hudforandringer ble først utført av en kanadier ved navn Kennedy i 1990. Han hadde observert at noen pasienter med en gruppe spesielle stoffskitfte sykdommer som blir kalt porphyrier ikke tålte sol, men sjelden fikk hudkreft.

Disse pasientene har bl.a for mye av aminolevulinsyre og ProtoporphyrinIX som er forstadier til heme, det røde fargestoffet i de røde blodcellene. Han smurte krem med aminolevulinsyre på snill type hudkreft og ga deretter pasientene lys, og gjorde da denne oppdagelse at 80-90% av hudkreftflekkene ble borte og det etter bare en behandling. Fra 1992 startet man med å anvende denne behandlingen ved Det Norske Radiumhospital og ved dette sykehuset har man også forsket fram et ny krem som går lettere ned i hudsvulstene. Kremen ( Metvix®) ble nylig registrert i Norge og i mange andre land i Europa og i Australia. For tiden kan fotodynamisk behandling tilbys i nærmere 30 steder i Norge.

Selve metoden går ut på at man smører på en krem som inneholder et lysømfindtelig stoff som samler seg i kreftcellene men ikke i den normale huden. Når man etter 3 timer utsetter hudforandringen for lys av spesielle bølgelengder, ødelegges kreftcellene, men ikke normalhuden rundt. Dette kalles selektiv behandling, siden man tilstreber å drepe de syke celle, og la de normale få overleve. Fordelen med slik behandling er særlig kosmetisk, siden metoden fører lite arrdannelse og mange av hudforandringene sitter i ansiktet. Ved tykke svulster må man skrape bort noe av svulstvevet før kremen smøres på, og det gjøres i lokalbedøvelse. Ved tynnere forandringer skraper man lett på overflaten, og det gjør vanligvis ikke vondt.
Selve belysningen tar rundt 8 minutter pr. felt. Den største lampen dekker et felt på 9 ganger 15 cm, slik at for eksempel halve ansiktet kan belyses i en seanse dersom det er flere hudforandringer i ansiktet som trenger behandling. Det kan bli nokså "varmt" under lampen, og for noen er dette ubehagelig. Da kan man få kaldt vann og/eller smertestillende medisin som demper dette. Det er ikke alltid nok med en behandling, og for noen må man behandle opp til 4 ganger. For majoriteten av pasienter er en til to behandlinger nok.

Rundt 80% av svulstene/hudforandringene blir bra av denne behandlingen, og i 9 av 10 tilfeller er det kosmetiske resultatet meget godt.

Fotodynamisk behandling prøves ut på en rekke sykdomstilstander i "kroppens hulrom". Det nytter ikke bare å gi det lysømfintelige stoffet, man må også ha muligheten til å belyse, og da må man komme til med en lyskilde. Blant annet celleforandringer i spiserøret, i endetarmen, i livmorhalsen, urinblære og i munnhule. I tillegg gjøres det forskning på dyr som har kreft i hjernen i Norge, og håpet er senere å kunne hjelpe pasienter, men felles for alt dette er at det er lang vei fram til at fotodynamisk behandlig blir godkjent ved disse tilstandene.

Det er innenfor hudsykdommer at fotodynamisk behandling er kommet lengst i utvikling. Før behandlingen ble endelig registrert i Norge hadde nærmere 10 000 hudsvulster/aktiniske keratoser fått behandlingen ved Det Norske Radiumhospital og blitt fulgt nøye opp. PDT som metode prøves nå ut på en rekke nye hudsykdommer, og foreløpig vet vi ikke om metoden kan bli et alternativ også for noen av disse.

Gjengitt med tilattelse av Rikshospitalet