Hva er de vanligste misfortsåelsene om en av våre vanligste seksuelt overførebare infeksjoner?

Herpes er vanlig

Korrekt!

Halvparten av verdens befolkning er smittet av et eller begge herpesvirusene (type 1 og 2) som er årsak til herpessår i underlivet og “forkjølelsessår” i ansiktet.

Mange blir allerede i barneårene smittet med den varianten (type 1) som gjerne gir forkjølelsessår. På verdensbasis er en av tre personer i alderen 20-40 år smittet med type 2, i Norge antagelig mellom fem og 35 prosent.

Kjønnsherpes rammer bare de som er løse på tråden

Feil!

Herpes i underlivet (kjønnsherpes) er en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene.

Viruset overføres ved fysisk kontakt med en som allerede er smittet. Enhver som har sex med et annet menneske kan bli smittet.

Kjønnsherpes kann gi tilbakevendende plager

Korrekt!

Herpesviruset lever i kroppens nerveknuter og har sitt tilholdssted der resten av livet. Hos noen vandrer viruset fra tid til annen ut igjen langs nervetrådene og framkaller periodevis små sår på hud/slimhinne.

Av de som er smittet med type 2, og som får tilbakevendende utbrudd, vil omkring 1 av 5 få hyppige (mer enn 10 ganger årlig) utbrudd. Andre får sjelden og små plager.

Kjønnsherpes kan også skyldes munnherpes

Korrekt!

Herpesviruset finnes i to varianter. Type 1 er den hyppigste årsak til forkjølelsessår og type 2 er oftest ansvarlig for kjønnsherpes.

Noen steder i verden – blant annet i Norge – skyldes omkring halvparten av førstegangsutbruddene type 1.

Min partner har herpes, men jeg har aldri hatt noen symptomer så jeg er sikkert ikke smittet

Feil!

Symptomene ved herpes varierer fra person til person. Det første utbruddet er gjerne mest plagsomt og kan gi:

- generell sykdomsfølelse
- feber
- sår i underlivet
- svie ved vannlatingen

Hvis man får tilbakefallsutbrudd senere, er disse gjerne mildere uten feber og plager fra resten av kroppen.

Seks av 10 mennesker som er smittet med kjønnsherpes har symptomer som ikke er typiske for sykdommen og vet derfor ofte ikke at de er smittet.

En av fem personer smittet med kjønnsherpes har ingen symptomer i det hele tatt. De færreste med kjønnsherpes er således kjent med at de er smittet.

Man kan smitte andre selv om man ikke har noen symptomer

Korrekt!

Kjønnsherpes overføres gjennom fysisk kontakt når viruset er tilstede i huden eller slimhinnnen i underlivet.

De fleste mennesker unngår seksuell kontakt når de selv merker utbrudd. Imidlertid kan viruset være tilstede i hud/slimhinne noen få dager i løpet av et år uten at personen merker dette selv.

En regner med at omkring 70 prosent av smittespredning skjer i forbindelse med slike ikke-merkbare episoder.

Det er ikke noe jeg kan gjøre for å begrense risikoen for å smitte min partner

Feil!

Man kan redusere risikoen for smitte på flere måter. Først og fremst bør man fortelle partneren at man har herpes, slik at man sammen kan bli enige om hvordan man vil forholde seg til smittefaren.

Det viktigste tiltaket er å unngå seksuell kontakt når man har et utbrudd. Alternativt kan man bruke kondom ved seksuell aktivitet. Hvilket halverer smitterisikoen.

Ettersom man kan skille ut virus enkelte dager (uten merkbare symptomer), kan man redusere smittefaren ytterligere ved å bruke kondom også når man ikke har symptomer på herpes.

Smitterisikoen reduseres i enda større grad hvis man i tillegg bruker et medikament (Valtrex) som undertrykker herpesviruset. Dette må i så fall tas daglig i mange måneder eller år.

I en undersøkelse fant man at en tablett av dette middelet alle dager og bruk av kondom når man har sex, reduserte sannsynligheten for at partneren ble smittet og fikk sår med 75 prosent.

Kvinner som har kjønnsherpes bør ikke bli gravide

Feil!

Det er som regel intet i veien for at kvinner som har kjønnsherpes blir gravide og føder normalt. Risikoen for å smitte barnet i forbindelse med fødselen er svært liten hvis kvinnen var smittet før hun ble gravid (eller svært tidlig i svangerskapet).

Det er størst risiko for at viruset overføres til barnet når moren har sitt første utbrudd mot slutten av svangerskapet. Grunnen er at moren da ikke ennå har rukket å lage antistoffer som beskytter fosteret i livmoren og under fødselen.

Ved førstegangsutbrudd i denne delen av graviditeten kan man redusere risikoen for smitteoverføring ved hjelp av medisiner som undertrykker viruset. Det er ikke påvist fosterskadelige effekter ved slik behandling.

Hvis kvinnens partner er smittet med herpes, men kvinnen selv ikke har hatt herpesutbrudd, er det spesielt viktig at hun beskytter seg de siste tre måneder av svangerskapet. I denne perioden bør paret enten benytte kondom eller avstå fra samleie.

Hvis en gravid har hatt herpesutbrudd bør hun gjøre legen eller jordmoren som hun går til svangerskapskontroll hos oppmersom på dette. I forbindelse med fødselen vil personalet være ekstra oppmerksomme på tegn til utbrudd, og i så fall eventuelt forløse barnet med keisersnitt.