De fleste har hørt at nervegiften botulinumtoksin kan slette ut rynker.

Men botulinumtoksin er mye mer enn det.

Botulinumtoksin er en gift som produseres av bakterien Clostridium botulinum. Giften ble oppdaget på 1890-tallet etter at flere mennesker døde fordi de hadde spist bedervet kjøtt. Navnet betyr direkte oversatt pølsegift, etter det latinske ordet botulus, som betyr pølse.

Nervegiften er ekstremt effektiv. Noen hundre gram av toksinet ville være nok til å ta livet av hele verdens befolkning.

På slutten av 70-tallet ble botulinumtoksin forsøkt som behandling mot skjeling og spasmer i musklene rundt øyet. Den effektive lammelsen av muskler gjorde stoffet ideelt for denne typen lidelser. Også i dag blir botulinumtoksin brukt mot en rekke lidelser som kjennetegnes av uønsket stramming av muskler. Skjeling, kramper og migrene er bare noen av bruksområdene.

I kosmetisk øyemed kan botulinumtoksin benyttes til ulike formål. Giften blir først og fremst bruk til å minske rynker rundt øynene, nesen, munnen eller halsen.

Hvordan virker botulinum toksin?

Signaloverføringen mellom nerven og muskelen på stikkstedet lammes slik at muskelen ikke lenger kan trekke seg sammen.

Det tar mellom 24 timer og fem dager før muskelfunksjonen er helt opphørt.

Hvor lenge varer effekten av botulinum toksin?

Gjennomsnittlig 14 uker, men hos enkelte pasienter har pannemuskelen vært lammet opptil fem måneder. Muskelen rundt øyet trenger fra tre til seks måneder på å gjenfinne sin funksjon.

Da trenger man en ny dose for å vedlikeholde rynkefriheten.

Virker nervegiften på alle mennesker?

I utgangspunktet virker giften likt på alle, men etter gjentakende behandlinger kan kroppen utvikle antistoffer – en slags motgift - mot stoffet.

Da må man enten øke dosen eller gå over til en annen type enn den man tidligere har brukt.

Er det noen bivirkninger?

En av naturens mest dødelige gifter er også en av naturens sikreste når man bruker det på korrekt måte. Noen bivirkninger er likevel beskrevet.

Enkelte pasienter har rapportert hodepine og influensalignende symptomer etter injeksjon av botox. Hvis toksinet finner veien inn i blodet og virker på alle kroppens muskler kan det gi generell muskelsvekkelse.

Ved bruk på halsen får enkelte mennesker forbigående svelgevansker – i tillegg til svakhet i nakkemuskulaturen. Disse bivirkningene går som regel tilbake i løpet av tre-fire uker.

Blåmerker er nok den vanligste bivirkningen. Nålen på sprøyten med botulinumtoksin kan treffe blodårer slik at det blir en lokal blodutredelse. Ved å legge trykk på stikkstedet umiddelbart kan risikoen for denne bivirkningen minimaliseres.

Hvem bør ikke bruke botulinumtoksin?

Personer med kjent muskelsvakhet for eksempel som følge av nerve- og muskelsykdommen myasthenia gravis vil få en forsterket reasksjon på toksinet. Dette gjelder også noen medisiner slik som antibiotikaene gentamicin og streptomycin.

Det er enda ikke avgjort om botulinumtoksin skader barnet, så inntil videre er det ikke anbefalt å behandle gravide eller ammende med botulinumtoksin.

Kilde: Botulinum toksin in Facial Rejuvination, Mosby 2004