Arr skyldes sår etter skade, infeksjon eller kirurgiske inngrep.

Arr kommer når nytt bindevev dannes på grunn av sår i huden.

Arrdannelse

Et arr er alltid svakere enn huden omkring fordi det består av bindevev og ikke normale hudceller. Bindevev mangler den øvrige hudens egenskaper, som blant annet elastisitet.

Det første halve året vil arret som regel være rødt. Arrdannelsen vil vanligvis kjennes hardere i overflaten enn vanlig hud og hever seg ofte litt ut. Som regel heler såret seg pent. Etter noen måneder vil arret bli flatt og blekt.

Dersom det er mye strekk i huden hvor såret er, kan av og til det tilhelede området bli tykkere enn normalt. Slike arr kalles for ”hypertrofiske arr”. Det kan være vanskelig å skille disse fra normale arr. Arrvev inneholder ofte begge tilstandene.

Keloider

Enkelte ganger blir arret i huden mye større en det opprinnelige såret. Arret får store, faste, glatte, harde ”utvekster” som heter ”keloider”. Mange personer med keloider har plager i form av smerte og kløe i arret.

Hvorfor keloider oppstår, er ukjent. De fleste får aldri keloider, mens andre får det etter bare et insektstikk eller en kvise.

Keloider kan forekomme på hele kroppen, men dannes oftest på øvre del av rygg og bryst, samt skuldre.

Personer med mørk hud får lettere keloider enn hvite. I den nordiske befolkningen er dannelse av keloider forholdsvis sjeldent.

Risikofaktorer

Enkelte hudområder er spesielt utsatt for arrdannelse, som huden over:

- skuldre
- hake/kjeve
- brystbein
- legger

Områder hvor huden er godt strukket ut får vanligvis mer arr enn andre plasser. Noen personer får nesten bare fine, små arr, mens andre har en genetisk tilbøyelighet til å danne mye arr. Mennesker som er sårbare for arrdannelse, bør ikke gjennomgå unødvendige operasjoner.

Personer med mørk hud har en tendens til å få mer og synligere arrdannelse. Yngre danner mer arr enn eldre, fordi de har strammere hud.

Brannsår, eller andre sår med stor overflate som øker strekket i huden, gir lettere økt arrdannelse enn andre sår. Det gjør også infiserte sår.

Gode råd for fine arr

- Rens såret grundig. Det gjør du ved å først vaske hendene. Hold deretter såret under rennende vann i noen minutter, bruk gjerne såpe. Press sammen sårkantene og sett på plaster/bandasje.

- Ikke ”sjekk” såret hele tiden. Hver gang plasteret/bandasjen blir tatt av øker risikoen for å få bakterier inn i såret. Helingen blir da dårligere og såret vil gro langsommere.

- La plasteret/bandasjen ligge i ro like lenge som hvis såret hadde vært sydd. Sår på:
a) ansiktet: fem dager
b) magen: ti dager
c) foten: tre uker
Hos barn kan plasteret/bandasjen ligge litt kortere, hos eldre litt lenger.

- Hold såret fuktig. Mange tror at sår gror raskere hvis de er tørre. Det er feil. Cellene som bidrar til sårhelingen beveger seg faktisk bedre i et fuktig klima. Unngå tørre sår med hard skorpe, det øker infeksjonsfaren.

- Vent til såret har grodd før du bader i badekar, basseng, sjøvann eller tar badstue. Såret kan løse seg opp og bli infisert.

- Styr unna soling i cirka tre måneder. Soler du tidligere, kan arret bli rødt og irritert. På lang sikt kan det føre til at arret blir mørkpigmentert.

Behandling av overdreven arrdannelse

Overfladiske røntgenstråler kan hindre overdreven arrdannelse dersom behandling gis rett etter kirurgi i huden.

Du kan også ta visse forholdsregler ved planlagte kirurgiske inngrep.

For å gi minst mulig strekk i huden og for å hindre utviklingen av keloider eller hypertrofiske arr, bør:

{mosimage} - såret ligge parallelt med de naturlige hudfurene, det vil si på tvers og ikke på langs
- stingene settes i underhuden når såret skal lukkes
- sårkantene avlastes med kirurgisk tape i tre til seks måneder

Det finnes ingen behandling som gjør keloider eller hypertrofiske arr om til normal hud. En bør være svært forsiktig med å skjære dem bort. Det kan i verste fall gi enda større arrdannelse i neste omgang.

Enkelte metoder kan imidlertid redusere kløe og hardhet i arret:

Triamcinolon: En type "kortison" kan bli injisert i arret, enten ved hjelp av en sprøyte eller en såkalt Dermojet. Ved å gjenta dette flere ganger med få ukers mellomrom, opplever mange at hevelsen/keloidet blir mindre og at det ikke lenger er så irritert. Injeksjoner kan imidlertid være svært smertefulle.

Trykkbandasje: I 24 timer i døgnet i flere måneder, kan trykkbandasje fungere bra. Ved å legge trykk på arret blir arrdannelsen ofte redusert. Trykkbehandling går over en periode på minst seks-tolv måneder. Trykket bør ikke oppheves i mer enn 30 minutter til dagen. Metoden fungerer best om en kommer raskt i gang.

Silikonplaster: Bruk av silikonplaster kan redusere omfanget av arrdanningen samtidig som arrvevet blir mykere og klør mindre. Plasteret bør ligge over såret hele døgnet. Silikonbehandling er smertefritt og er særlig godt egnet for barn.

Cryoterapi: Frysing av keloider med flytende nitrogen virker bra på enkelte pasienter.

Kirurgi: Dersom de nevnte behandlingene ikke har effekt i løpet av ett år, kan operativ behandling være et alternativ. Kirurgisk behandling har imidlertid høy risiko for tilbakefall. Ved større defekter kan hudtransplantasjon bli aktuelt.

Kilder:
Rikshospitalet
Hudlegekontoret
Helsenytt