Ingrid var sekretær i en liten bedrift. Bedriftens økonomi var dårlig. Hun gjorde derfor de fleste arbeidsoppgavene selv.

Hun jobbet iherdig og likte jobben sin. Det eneste skåret i gleden var at sjefen sjelden sa noe positivt til henne. Ingrid kommer som regel til meg en gang årlig for en generell sjekk. Ved den siste konsultasjonen ga hun uttrykk for at hun var blitt mer slapp.

Pasient: Det har vært mye på jobben etter jul, så det kan jo være forklaringen.

Da jeg fikk svarene på blodprøvene viste det seg at blodsukkeret hennes var for høyt. Av den grunn anbefalte jeg å måle blodsukkeret hennes mens hun var fastende, det vil si en morgen før hun hadde spist frokost. Hun kom nå for å snakke om prøvesvarene.

Lege: Det fastende blodsukkeret ditt er dessverre også litt for høyt, Ingrid.

Pasient: Hm… det var rart. Jeg trodde at de som får diabetes i min alder som regel var overvektige. Det er jo ikke jeg.

Ingrid hadde rett. Den formen for diabetes som er vanligst blant voksne kalles type 2 diabetes og rammer først og fremst personer som sliter med overvekt. I tillegg spiller medfødte egenskaper en viktig rolle. Ofte har en eller flere nære slektninger også type 2 diabetes. Ingrid kjente ikke til at andre i hennes familie hadde denne sykdommen, og hun var selv slank og fysisk aktiv. Det var derfor nærliggende å tenke at årsaken til det høye blodsukkeret hennes var at hun hadde fått den andre varianten av diabetes. Den har betegnelsen type 1. Problemet var at denne formen for diabetes hovedsakelig forekommer hos barn og ungdom. For å avklare hva slags type diabetes Ingrid faktisk hadde, bestilte jeg ytterligere noen prøver.

Hos personer med type 1 diabetes avtar produksjonen av hormonet insulin meget raskt fordi kroppen feilaktig angriper bukspyttkjertelen hvor hormonet blir laget. Tap av insulin fører til redusert kontroll over blodsukkeret som derved stiger. Hos personer med type 2 diabetes svekkes insulinproduksjonen langsomt. En annen grunn til at blodsukkeret likevel kommer ut av kontroll, er at cellene hos personer med denne varianten av diabetes er lite følsomme for insulin.

Et av prøvesvarene (C-peptid) til Ingrid viste at hun laget mindre av hormonet enn det som er vanlig for person med type 2 diabetes hvilket tydet på at hun hadde type 1 diabetes. En annen blodprøve (anti-GAD) bekreftet at immunforsvaret hadde et pågående men relativt mildt angrep på bukspyttkjertelen. Det var derfor nærliggende å tenke at Ingrid hadde type 1 diabetes. Problemet var hun var voksen og at hun fortsatt hadde større insulinproduksjon enn det som er vanlig ved type 1 diabetes. Ingrid hadde således en mellomting mellom type 1 og type 2. Denne varianten kalles iblant for type 1,5 diabetes. Man har blitt mer oppmerksom på denne formen for diabetes de siste årene. Studier viser at om lag 20 prosent av personer med type 2 diabetes egentlig har type 1,5. Det er viktig å stille korrekt diagnose fordi type 2 og type 1,5 behandles ulikt. For eksempel er medisiner som virker ved å gjøre cellene mer følsomme for insulin viktig for personer med type 2. Hos personer med type 1,5 har de liten virkning fordi problemet ikke er nedsatt insulinfølsomhet, men redusert insulinproduksjon. Av samme grunn er det viktig å starte med tilførsel av insulin tidligere hos personer med type 1,5 diabetes enn hos de med type 2.

Ingrid og jeg snakket lenge om de ulike variantene så hun forstod forskjellene. Vi ble enige om at hun skulle komme tilbake uken etter slik at vi kunne snakke om hva slags behandling hun ville ha nytte av. I første omgang ville vi snakke om kosthold og tilskudd av insulin.