Insulinresistens er et kjent forstadium til diabetes type 2.

Insulinresistens, også kalt metabolsk syndrom, innebærer at insulinet som kroppen produserer ikke virker slik det skal.

Insulinresistente personer har en betydelig økt risiko for å utvikle diabetes type 2. De er også mer utsatt for:

- høyt blodtrykk
- høyt kolesterol
- hjertesykdom
- fedme
- nyreskader
- polycystisk ovariesyndrom

Hva er insulinresistens?

Maten vi spiser blir normalt absorbert i blodstrømmen i sukkerform (for eksempel glukose). Ved økning av glukose i blodet, vil bukspyttkjertelen øke utsondringen av hormonet insulin. Insulinet binder seg til cellene og fjerner glukose fra blodstrømmen slik at det kan lagres i vevene og brukes som energi.

Hos insulinresistente personer er vevenes evne til å reagere på insulinet svekket. For å kompensere for dette, vil bukspyttkjertelen skille ut enda mer insulin i blodet. Pasienter med metabolsk syndrom vil derfor ha unormalt høye glukosenivåer i blodet.

Insulinresistens er ofte ledsaget av overvekt. Det gjør at man ikke bare har for dårlig effekt av insulinet, men at insulinproduksjonen etter hvert ikke er tilstrekkelig for å dekke kroppens behov. Da har man diabetes.

Hvilken betydning har insulinresistens for helsen?

Helsekonsekvenser ved insulinresistens inkluderer:

- Diabetes type 2: Det skjer når bukspyttkjertelen ikke klarer å dekke kroppens insulinbehov og blodsukkernivåene blir for høye.

- Høyt blodtrykk

- Høyt kolesterol: Insulinresistente personer har typisk lave nivåer med HDL, eller ”sunt” kolesterol, og høye nivåer med triglyserider i blodet.

- Hjertesykdom: Metabolsk syndrom kan føre til at blodårene blir rangere og at risikoen for å bli rammet av hjerteinfarkt øker.

- Fedme: En hovedfaktor i utviklingen av insulinresistans er fedme. Personer med fett sentrert rundt magen er mest utsatt.

- Nyreskader: Proteiner i urinen er et tegn på nyreskade.

- Polycystisk ovariesyndrom: Insulinresistens og høye insulinnivåer forekommer oftere hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom - en tilstand kjennetegnet av uregelmessig menstruasjon og problemer med å bli gravid. Noen sliter også med kviser og uønsket hårvekst.

Hvordan vet man om man er insulinresistent?

Det finnes ikke én enkel test som kan fastslå om man har insulinresistens eller ei, men tilstanden kan mistenkes hvis man:

- har foreldre eller søsken med diabetes type 2, høyt blodtrykk eller hjertesykdom
- er overvektig, det vil si at kroppsmasseindeksen (KMI) er over 25
- har mer fett rundt magen (”epleformet” kropp) enn rundt hoftene ("pæreformet" kropp)
- er over 40 år
- har hatt graviditetsdiabetes
- har polycystisk ovariesyndrom

Hvordan blir insulinresistans behandlet?

Visse reseptbelagte legemidler, som Gluchophage (metformin), Actos (pioglitazon) og Avandia (rosiglitazon), kan brukes til å behandle insulinresistans i forbindelse med diabetes type 2. Medikamentene virker ved å gjøre cellene mer følsomme for virkningene av insulinet som kroppen produserer.

For å forebygge eller minske graden av insulinresistens, metabolsk syndrom og diabetes, finnes det noen enkle, gode livsstilsråd:

- Vær regelmessig fysisk aktiv
- Oppretthold en normal kroppsvekt
- Ha et variert og sunt kosthold

Kilde: Web MD 2007