- nye retningslinjer bedrer mulighetene for et langt og godt liv Utbredelsen av diabetes type 2, også kalt livsstilsdiabetes, er i rask økning. Mer enn 240 millioner mennesker verden over anslås å ha diabetes i dag. Dette antallet vil trolig komme over 360 millioner innen 2030.

Et av de største problemene ved type 2-diabetes er den økte risikoen for sykdom i hjertet og de store blodårene. I dag får mange pasienter diagnosen diabetes i yngre alder enn tidligere. I tillegg har behandlingen av hjerte-karsykdommer blitt bedre. Det gjør at andre komplikasjoner får økende betydning. Særlig rammes nyrene, øynene og nervefibrene.

Det britiske forskningsinstituttet National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) utarbeidet i fjor retningslinjer for hvordan sykdommen best kan håndteres.

Konklusjonen er at en blanding av strukturert utdanning av pasienten og livsstilsendring, kombinert med medisiner, gir best helse.

NICE deler oppfølgingen i fem områder.

1. Utdanning av pasienten: Å leve med diabetes

NICE legger stor vekt på at pasienten og eventuelle foresatte trenger strukturert informasjon. Råd om kosthold og mosjon som er tilpasset kultur og livssituasjon, bør komme fra utdannet helsepersonell og utgjøre en vesentlig del av undervisningen. Type 2-diabetikere bør følge kostholdsråd som gjelder for hele befolkningen.

For nydiagnostiserte diabetikere er måling av eget blodsukker kun hensiktsmessig som en del av opplæringen i å leve med sykdommen. Pasienten bør sammen med helsepersonell sette sine egne mål for HbA1c (langtidsblodsukkerverdier). En slik måling bør skje hver andre til sjette måned.

2. Blodtrykkssenkende behandling: Livsstil og medisin

Blodtrykkes bør minst måles én gang i året, eller oftere om det tidligere har vært for høyt. Legen kan i første omgang gi råd om endring av livsstil som kosthold og mosjon.

Hvis blodtrykket er vesentlig for høyt, eller det ikke synker som følge av endret livsstil, gis blodtrykkssenkende medisin.

3. Blodsukkersenkende behandling: Jakten på insulinet

Man begynner som regel først med legemiddelet metformin, et medikament som gjør at leveren skiller ut mindre glukose (sukker). Neste steg er medisiner som øker kroppens insulindannelse. Når dette ikke er tilstrekkelig, er løsningen insulininjeksjoner, for eksempel med penn. For de som trenger insulin og som i tillegg sliter med overvekt kan inkretin forsøkes. Det er en ny behandlingsform med følgende egenskaper:

• Appetitten avtar og vekten går ned.
• Maten man spiser blir tatt opp langsommere fra tarmen til blodet.
• Kroppens celler blir mer følsomme for insulin.
• Bukspyttkjertelen lager mer insulin når kroppen trenger det.

Disse endringene gjør det lettere å oppnå en stabil og god kontroll med blodsukkeret. I tillegg avtar blodtrykket.

Langtidsblodsukkeret brukes som mål ved valg av eventuell blodsukkersenkende medisin og for å kontrollere at medisinen har ønsket effekt.

Informasjon om symptomer og tiltak ved lavt blodsukker er en viktig del av opplæringen for diabetikere som tar blodsukkersenkende medisiner.

4. Kontroll av fettmengden i blodet og andre risikofaktorer for hjerte-karsykdommer

Det anbefales at man årlig måler fettstoffene i blodet og iverksetter tiltak mot eventuelle andre risikofaktorer (for eksempel fedme) for å bli rammet av hjerte-karsykdommer.

Diabetikere over 50 år, eller yngre som trenger ekstra beskyttelse mot hjerte-karsykdom, bør daglig ta en dose acetylsalicylsyre på 75 mg.

De fleste diabetespasienter over 40 år, og de under 40 som av andre grunner er utsatt for å få sykdom i hjertet eller blodårene, bør bruke et kolesterolsenkende legemiddel. Vanligvis velger man medikamentet simvastatin som nedsetter produksjonen av kolesterol i leveren.

Pasienter med høyt nivå av andre fettstoffer (triglycerider) i blodet, bør få behandling for dette.

Rutinemessige tilskudd med tran eller omega 3 er ikke anbefalt for de fleste med diabetes type 2.

5. Nyre-, øye-, nerve- og fotproblemer

Øynene bør kontrolleres når diagnosen type 2-diabetes blir stillet, og deretter minst én gang årlig. En urinprøve bør tas minst en gang i året for å sjekke nyrefunksjonen.

I tilegg bør være oppmerksom på symptomer på nevropati. Nevropati innebærer at nervens evne til å lede elektrisk impuls svekkes. Dette kan gi ulike plager, herunder nedsatt følelse i bena som gir sår og skader på føttene, vannlatingsproblemer, svekket ereksjon og svimmelhet.

Kilde: British Medical Journal: BMJ 2008;336:1306-1308