Trenger alle diabetespasienter insulinbehandling? Hvilken virkning har det og hvordan setter man sprøyten? Her er en liten innføring. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, og som har i oppgave å nedregulere sukkermengden i blodet.

Ved type1 diabetes er de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen ødelagt. Alle som lider av denne type diabetes trenger derfor insulinbehandling. Har man for lite insulin stiger blodsukkeret, og cellene blir avhengig av å forbrenne fettstoffer. Tilstanden kan føre til livstruende syreforgiftning (ketoacidose) i løpet av få dager.

Har man fått for mye insulin, synker blodsukkeret under normalnivå. Typiske symptomer er blekhet, skjelving, svetting, hjertebank, sult, uro og synsforstyrrelser. Om overdoseringen er stor nok og dette vedvarer, kan pasienten bli bevisstløs og eventuelt få kramper. Blodsukkeret øker hvis vedkommende får noe som inneholder sukker, eller en injeksjon med glukagon. Dette hormonet blir produsert i bukspyttkjertelens alfaceller.

Type 2 diabetes skyldes at kroppens insulin virker for dårlig, og at bukspyttkjertelen ikke produserer nok. Ikke alle som lider av denne typen diabetes trenger insulinbehandling, men den er nødvendig når omlegging av kosthold og bruk av tabletter ikke er tilstrekkelig. Det lønner seg å ikke vente for lenge med optimalisering av behandlingen. Tidlig bruk av insulin kan gi bedre livskvalitet og er gunstig for bukspyttkjertelen.

Viktig med god opplæring

Når man får diagnosen diabetes, trenger man god opplæring og tett oppfølging av lege eller diabetessykepleier. Dette er en sykdom som man skal leve med resten av livet. Derfor er det viktig å ha en god forståelse av hvordan man bør forholde seg. Man bør lære å måle blodsukkeret, tilpasse dosene og å injisere insulinet korrekt.

Ta doser som passer ditt liv

Blodsukkeret svinger i forhold til mat og fysisk aktivitet. Ved å måle blodsukkeret ofte erfarer man hvordan det varierer, avhengig av hva man spiser, og aktivitetsnivået. Med denne kunnskapen kan man planlegge dagene sine, og unngå at man får for lavt eller for høyt blodsukker. Det vil alltids være små forandringer i måten blodsukkeret blir påvirket av mat og trening. Lær deg å se forbi disse enkelte variasjonene, og konsentrer deg heller om å gjenkjenne et mønster. Du trenger ikke å bekymre deg over små endringer, så lenge trenden er god.

En del pasienter tilpasser livet sitt etter insulindosene. Dette er helt unødvendig ettersom doseringene kan justeres. Bli heller kjent med kroppen din, og finn dosene som passer din livsstil.

Hvordan brukes insulin?

Insulin må injiseres med penn, én eller flere ganger om dagen. Ta en hudfold mellom fingrene, stikk nålen skrått inn i huden, sprøyt inn den riktige mengden med insulin, tell til seks, og trekk nålen langsomt ut. Nålen settes subkutant, som vil si i underhudsfettet.

De fleste diabetikere bruker insulinpenner. Det finnes nåler i lengdene 6, 8 og 12 mm. Et alternativ er en insulinpumpe. Dette er en liten maskin, på størrelse med en mobiltelefon, som man kan putte i lommen eller feste i beltet. Pumpen har en sprøyte med insulin som er koblet til en slange med en nål i enden. Denne nålen festes under huden, som regel på magen. Pumpen er programmert til å levere den mengden med insulin som du regner med at kroppen vil trenge. Det går en liten tilførsel av insulin til kroppen hele tiden, men til måltidene er det du selv som setter pumpen i gang med å gi måltidsdose, i stedet for å ta sprøyter. En ordel er at du slipper å stikke deg så ofte, ettersom nålen kan sitte i huden ca. 3 dager. Ikke alle diabetespasienter kan få eller ønsker å bruke en slik pumpe. Legen din kan gi deg mer informasjon hvis du lurer på om en insulinpumpe kan være til nytte for deg.

Flere typer insulin

Insulin deles hovedsakelig inn i tre ulike typer:

- Ekstra hurtigvirkende insulin: denne typen begynner å virke etter 10 minutter, har maksimal effekt etter 1-3 timer og ingen virkning etter 5 timer. (”Gammeldags” hurtigvirkende insulin virker etter 30 minutter)

- Middels langtidsvirkende insulin: virkningen kommer etter 1,5 timer, med maksimal effekt etter 4-12 timer. Virkningen kan vare opptil 24 timer.

- Langtidsvirkende insulin: denne typen begynner å virke etter 1 time. Etter 3-14 timer gir den maksimal effekt. Virkningen varer opptil 24 timer.

Ekstrahurtigvirkende insulin settes til måltid, mens langtidsvirkende vanligvis injiseres når man legger seg om kvelden.

Insulin tas raskest opp fra underhuden på magen og saktere fra underhuden på lårene. Det anbefales derfor at:

- Hurtigvirkende insulin settes i underhuden på magen
- Langtidsvirkende insulin injiseres i underhuden på lårene

Justering av doser

Man starter behandlingen hos lege eller på sykehuset, men etter hvert vet du så mye om sykdommen din at du klarer å justere dosene selv.

Her er noen tommelfingerregler:

- Ved sykdom og feber:>øk dosen med 25 prosent for hver grad kroppstemperaturen stiger. Kontroller blodsukkeret og urinen ofte.

- Før kraftig eller langvarig fysisk anstrengelse: spis mer enn vanlig og/eller redusér insulindosen. Det kan være nødvendig med en reduksjon opp mot 30 prosent.

- Ved for høyt blodsukker: nå trenger du mer insulin. Er blodsukkeret over 12 mmol/L, er det ofte nødvendig å sette mellom to og åtte E ekstrahurtigvirkende insulin i tillegg til den vanlige dosen. Mål blodsukkeret hver andre time. Gjenta dosen hvis blodsukkeret fortsatt er over 12 mmol/L. Er du usikker på hvor mye du skal ta, kontakt lege for råd.

- Ved føling: blodsukkeret er for lavt. Du trenger derfor å spise noe som inneholder sukker. Har du føling to dager på rad, må insulindosen i forkant reduseres. Det kan også være nødvendig å injisere glukagon, et hormon som får blodsukkeret til å stige. Dette er mest aktuelt om pasienten er bevisstløs og ikke kan hjelpes til å spise/drikke.

Andre småtips

Ta mer hurtigvirkende insulin hvis:

- Du skal spise mer enn du vanligvis gjør - Du kommer til å bevege deg mindre enn normalt (for eksempel at du kjører til jobb i stedet for å sykle slik du pleier) - Blodsukkeret er for høyt før måltid

Ta mindre hurtigvirkende insulin hvis:

- Du vil spise mindre enn normalt eller du skal hoppe over et måltid - Du skal utføre fysisk aktivitet utover det vanlige

Om du hopper over et måltid, skal du likevel sørge for at du har insulin i kroppen til neste dose. Det vil være vanlig å redusere dosen, men ikke hoppe over en hurtigvirkende insulindose selv om man hopper over et måltid.

Kilder:
1. www.diabetes.no
2. www.diabetesinfo.no