Diabetes henger tett sammen med både overvekt og føling. Ved å bruke inkretiner i behandlingen, kan man redusere sjansene for begge deler.

Diabetes kan deles inn i to varianter: type 1-diabetes og type 2-diabetes.

Ved type 1 fungerer ikke hormondelen av bukspyttkjertelen slik den skal, hvilket gjør at kroppen slutter å lage insulin – et hormon som regulerer blodsukkernivået. Tilførsel av insulin er derfor livsnødvendig for personer med type 1-diabetes.

Ved type 2-diabetes produserer bukspyttkjertelen noe insulin, men ikke nok til å dekke kroppens behov. Dette har vanligvis sammenheng med medfødte egenskaper og overvekt. Endret livsstil med vektreduksjon og mer fysisk aktivitet er ofte tilstrekkelig behandling den første tiden, eventuelt i kombinasjon med blodsukkersenkende tabletter. Med tiden avtar personens insulinproduksjon ytterligere. Etter hvert trenger vedkommende derfor tilførsel av insulin.

Inkretin – budbringer fra mage til bukspyttkjertel

I friske kropper vil bukspyttkjertelen begynne å lage insulin straks det kommer mat i magesekken, for å unngå at blodsukkernivået blir for høyt. Insulinproduksjonen starter ved at inkretiner, som er tarmhormoner, sender signaler fra magesekken til bukspyttkjertelen om at det nå har kommet mat.

Hos diabetikere er denne funksjonen nedsatt, men det finnes nå medisiner som inneholder dette hormonet.

I tillegg til å hjelpe bukspyttkjertelen med å vite når den skal frigjøre insulin, vil behandlingen redusere matlysten og gi økt metthetsfølelse. Ettersom diabetes ofte henger sammen med overvekt, kan disse effektene være positive for pasienten.

Det som skiller inkretiner fra annen behandling, er at de kun virker når man har spist, noe som gjør det lettere å kontrollere blodsukkernivået. Den begrensede virkningstiden reduserer også faren for føling.

Vektøkning

Mange av dem som lider av type 2-diabetes sliter med overvekt. Medisinene som de må ta, fører ofte til at de legger på seg ytterligere.

Bruk av inkretiner fører ikke til vektøkning, og er derfor et kjærkomment supplement i behandlingen av diabetes.

Føling

En ulempe med de vanlige diabetesmedisinene er at de virker hele tiden. De jobber konstant for at bukspyttkjertelen skal lage insulin. Faren er at man får for mye av dette hormonet, slik at blodsukkernivået blir for lavt. Dersom det skjer, kan man oppleve såkalt føling (hypoglykemi). Symptomene varierer fra person til person, men blekhet, skjelving og risting, svette, hjertebank, sult, uro og synsforstyrrelser er vanlige plager. Noen kan også bli bevisstløse og få kramper.

I frykt for å oppleve føling, blir hverdagslivet for mange diabetespasienter hemmet. Føling kan dessuten være direkte farlig dersom pasienten for eksempel besvimer mens han eller hun kjører bil.

Som nevnt ovenfor virker inkretiner kun når man har spist. Faren for å få for lavt blodsukker utenom måltid avtar derfor med denne behandlingsformen.

To merker i Norge

I dag finnes det to ulike merker, med forskjellig virkemekanisme, av inkretinmedikamenter i Norge, men det forventes registrert flere forbedrede preparater om ikke lenge:

- Byetta (exenatide): Dette må injiseres to ganger daglig ved større måltider. Medisinen brukes som tilleggsbehandling til andre medikamenter når man ikke oppnår tilstrekkelig blodsukkerkontroll. Det vil komme nye lignende preparater som kan injiseres sjeldnere.

- Januvia (sitagliptin): Tas i tablettform, én gang daglig. Også denne behandlingen gis i kombinasjon med andre medikamenter der man ikke har oppnådd ønsket effekt. Tablettene er vanligvis ikke like effektive som injeksjonspreparatene

Bivirkninger

Ved inkretinbehandling kan det forekomme bivirkninger.

- Byetta: Kvalme opptrer hos opptil halvparten av pasientene som tar den høyeste dosen. Oppkast, diaré og forsinket tømming av magesekken kan også forekomme. Vektreduksjon er heller ikke uvanlig og kan skyldes kvalme og nedsatt appetitt. Bivirkningene er sjelden alvorlige. Det mangler langtidsstudier om mulige bivirkninger.

- Januvia: Denne medisinen ser ut til å ha få bivirkninger, og gir heller ikke kvalme slik som Byetta. I studier er det blitt observert en liten økning i forekomsten av infeksjoner i luftvei og urinvei. Grunnen til dette kjenner man ikke. Pasienter som i utgangspunktet er i faresonen for disse infeksjonene, samt de som vil tåle dem dårlig, må derfor være ekstra forsiktige i bruken av denne medisinen. Som ved Byetta mangler det også for Januvia langtidsstudier om mulige bivirkninger.

Hvem kan få behandling med inkretiner?

Byetta og Januvia brukes kun hvis man ikke oppnår tiltrekkelig virkning med andre medikamenter.

Selv om inkretiner åpner for bedre behandling av diabetes, kommer man ikke utenom det helt grunnleggende – livsstil. Å leve sunt er svært vesentlig for en diabetiker. Du bør:

- Ha et variert og sunt kosthold.

- Gå ned i vekt dersom det er helsemessig nødvendig. Å holde seg slank vil bedre insulinfølsomheten, redusere blodsukkeret og på en rekke andre måter redusere risikoen for å få sykdommer i hjertet eller blodårene.

- Trene regelmessig. Om ikke i treningsstudio, så sørg for å holde deg i aktivitet ved for eksempel å gå eller sykle til jobb, ta trappen i stedet for heisen, osv. Prøv å få til 30 minutters rask gange eller en lignende aktivitet hver dag.

- Slutte å røyke. Å være røykfri er svært viktig for personer med diabetes.

Kilder:
1. E.T. Kase, K.I. Birkeland, Antidiabetika som påvirker inkretinsystemet, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2008; vol. 128, pp. 440-442
2. ”Inkretiner fornyer diabetesbehandlingen”, Gd.no, 17. Juli 2007
3. ”Stor nyhet for 100 000”, Ba.no, 04. Mars 2008
4. Diabetes.no