Det ble nylig innført nye nasjonale retningslinjer for behandling av diabetes.

Tidligere har man de første årene av sykdommen brukt ulike typer tabletter for å holde blodsukkeret under kontroll. Etter hvert er behandling med tabletter ofte ikke tilstrekkelig. Når tablettene ikke lenger har hatt nødvendig effekt, har man erstattet dem med injeksjoner med insulin.

Ved hjelp av insulin oppnår man som regel god kontroll med blodsukkeret. Det reduserer faren for at sykdommen skader blodårer i blant annet hjertet, nyrer, øyne, hjernen og beina.

Erfaringsmessig har mange pasienter hatt for høyt blodsukker i lang tid før de tar i bruk insulin. Det øker risikoen for seinkomplikasjoner. I tillegg fører det høye blodsukkeret ofte til slapphet, depresjon eller soppinfeksjon.

I de nye nasjonale retningslinjene blir det anbefalt å bruke insulin tidligere og i kombinasjon med en blodsukkerregulerende tablett som heter metformin (Glucophage). Ved hjelp av metformin pluss en injeksjon med insulin daglig oppnår man som regel god kontroll med blodsukkeret.

I de nye nasjonale retningslinjene har man som mål at personer med diabetes skal oppnå et lavere gjennomsnittlig blodsukker enn det man tidligere mente var tilstrekkelig.

• Fastende blodsukker bør nå være mellom 4 og 6 mmol/L. Tidligere var grensen under 7 mmol/L.

• Langtidsblodsukkeret (HbA1c) skal være under 7 prosent. Før mente man at under 8 prosent var tilstrekkelig.

Gode resultater med spesialinsulin

En ny studie viser at pasienter greitt lærer seg å justere insulindosen selv. I studien benyttet man legemiddelet Levemir. Dette er en spesialvariant av insulin (en såkalt insulinanalog) som virker i opptil 24 timer. En injeksjon daglig er derfor tilstrekkelig. Effekten er så stabil gjennom døgnet at risikoen for at blodsukkeret blir for lavt er svært liten.

I studien nådde en høy andel av pasientene de nye og mer ambisiøse målene for blodsukkerkontroll. Forekomsten av føling (for lavt blodsukker) var likevel meget lav, hvilket skyldes at effekten av Levemir er så stabil.

Kilde: Diabetes, Obesity & Metabolism. 11(6):623-631, 2009

Fakta om diabetes

Diabetes er en sykdom som uten behandling er kjennetegnet av for mye sukker i blodet. Årsaken er at kroppen lager for lite av hormonet insulin. Hormonet blir produsert i bukspyttkjertelen på undersiden av magesekken.

Hva er forskjellen på diabetes 1 og 2?

Ved type 1 diabetes har kroppens immunforsvar ved en feil ødelagt de cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin, og produksjonen av insulin har derfor opphørt. Sykdommen er dødelig hvis man ikke får tilført insulin.

Ved type 2 diabetes lager kjertelen fortsatt insulin, men for lite i forhold til kroppens behov. Sykdommen har nær sammenheng med økende vekt og alder, samt medfødte arvelige egenskaper. De første årene etter at diagnosen er stillet, kan type 2 diabetes ofte behandles ved å spise sunt, gå ned i vekt og være mer fysisk aktiv. Etter hvert vil man trenge tabletter og/eller insulin.

Hvor vanlige er diabetes?

Cirka 130.000 personer i Norge har fått diagnosen diabetes og står på medikamentell behandling. (FHI 2007) Man regner med det er omtrent like mange som har diabetes uten å ha fått stillet diagnosen og at til sammen om lag 265.000 mennesker i Norge har diabetes. Av disse har 25 000 type 1 diabetes, mens over 200 000 har type 2 diabetes. Det er ventet at antallet vi doble seg de neste 25 årene som følge av at stadig flere av oss blir overvektige og at gjennomsnittsalderen i befolkningen øker.

Hva er symptomene på diabetes?

Tørste, hyppig vannlating, trøtthet, uventet vekttap, synsforstyrrelser og nedsatt tilheling av sår er noen av de vanligste tegnene. Ved type 2 diabetes er ofte symptomene mindre tydelige enn ved type 1. Det er en av årsakene til at noen personer med type 2 diabetes har hatt sykdommen lenge innen diagnosen blir stillet.