Diabetikere kan oppleve lavt blodsukker (hypoglykemi) eller føling.

Hos ikke-diabetikere ligger blodsukkeret mellom 4 og 7 mmol/l. Ved sterke fysiske anstrengelser og lite mat kan blodsukkeret krype ned mot 3 mmol/l.

Hypoglykemi (lavt blodsukker) pleier vi å definere som en blodsukkerverdi under 2,5 mmol/l.

Stort sett er det bare diabetikere som får blodsukkersenkende tabletter eller insulin som opplever dette.

Hvordan kan en diabetiker få lavt blodsukker?

Normalt er det en fin balanse mellom den sukkermengde som tilføres via maten, den som lages av leveren og den sukkermengde som opptas fra blodet og brukes av cellene rundt om i kroppen.

Regulatoren i dette systemet er hormonet insulin som produseres i bukspyttkjertelen og som senker blodsukkeret ved å hemme leverens sukkerproduksjon og stimulerer opptak og forbruk av sukker i cellene.

Ved diabetes er insulinproduksjonen for lav og virkningen av insulinet ofte for dårlig. Mange diabetikere får derfor blodsukkersenkende tabletter eller insulin.

Dersom man får for mye tabletter eller insulin i forhold til den mengde sukker som tilføres via maten eller det man forbruker ved fysisk aktivitet kan blodsukkeret bli for lavt.

Diabetikerens blodsukker svinger mye mer enn hos ikke-diabetikere slik at de som har størst risiko for episoder med lavt blodsukker ofte er diabetikere som er svært godt regulert, det vil si har relativt normale blodsukkerverdier gjennom døgnet.

Hva er føling?

Føling er de varselsymptomer som kroppen gir når blodsukkeret begynner å bli lavt. Dette varierer mye fra diabetiker til diabetiker og kan også variere hos den enkelte diabetiker over tid.

Vanlige symptomer er for eksempel:

- uro
- svette
- hjertebank
- skjelving
- sult

Noen blir også nedfor eller oppfarende.

Det viktige med følingene er at man har tid til å gjøre noe med situasjonen. Det vil si innta sukker i en eller annen form, som for eksempel ti druesukkertabletter (glukose), fem sukkerbiter, sjokolade, vanlig brus (ikke light), saft eller melk.

Etter ti til 15 minutter vil blodsukkeret igjen begynne å stige og symptomene gir seg.

Dersom en bare har fått i seg slike rasktvirkende sukkertyper kan en igjen få ny føling etter noen tid. Det er derfor viktig å spise en brødskive eller to for å unngå ny føling før neste måltid.

Hva skjer dersom en ikke reagerer på en føling med å spise?

Da er risikoen stor for at det utvikler seg et såkalt insulinsjokk.

Blodsukkeret synker så lavt at hjernen ikke lenger klarer å fungere normalt med nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og eventuelt forbigående lammelser som følge.

I en slik situasjon kan de pårørende prøve å legge sukker eller honning i munnen på diabetikeren samtidig som lege eller ambulanse må tilkalles.

Noen pårørende kan sette en sprøyte på diabetikeren med hormonet glukagon som får blodsukkeret til å stige.

Er føling og insulinsjokk farlig?

Følinger er kun et varsel som i seg selv ikke er farlig. Enkelte insulinsjokk vil heller ikke påføre diabetiker varig skade.

På den annen side kan følinger eller insulinsjokk i situasjoner som krever diabetikerens fulle oppmerksomhet, som for eksempel bilkjøring, føre til farlige situasjoner.

Det er derfor viktig at man er klar over problemene rundt lavt blodsukker og for eksempel måler sitt eget blodsukker før bilkjøring.