Fotproblemer er en fryktet komplikasjon ved diabetes, men amputasjon av en syk fot forekommer heldigvis sjelden.

På den annen side er det mange diabetikere som plages med sår på føttene i løpet av sitt liv.

Dette er også den diabeteskomplikasjon som fører til størst forbruk av helseressurser for den enkelte pasient og samfunnet. Vi regner for eksempel med at 2/3 av alle sykehusinnleggelser hos diabetikere skyldes fotproblemer.

Hvorfor får mange diabetikere problemer med føttene?

Bakgrunnen for fotsår hos diabetikere er komplisert men vi kan trekke fram to hovedproblemer.

Skade av nervetrådene i føttene er en senkomplikasjon hos diabetikere som har hatt et høyt blodsukker gjennom mange år. Dette fører blant annet til at diabetikeren ikke lenger kjenner smerte som tidligere. Man kjenner for eksempel ikke småstein eller andre fremmedlegemer i skoen og kan utvikle gnagsår. Små kutt under føttene av skjell og spisse steiner går også upåaktet hen.

Dersom en ikke undersøker føttene daglig vil slike småsår raskt kunne bli infisert med alvorlige følger for pasienten.

Diabetikere som har hatt høyt blodsukker over lenger tid har også et dårligere immunforsvar slik at infeksjoner utvikler seg raskere og mer alvorlig enn hos velregulerte diabetikere.

Det andre hovedproblemet som er med på å gi økt risiko for alvorlige fotsår er den nedsatte blodforsyning.

Mange diabetikere har uttalt åreforkalkning i pulsårene i beina som fører til at blodstrømmen ut i føttene er nedsatt. Dette fører blant annet til at mindre oksygen (surstoff) og betennelsesceller når foten.

Dersom det er oppstått et sår med infeksjon er disse faktorene av avgjørende betydning for en normal sårtilheling. Hos pasienter med nedsatt blodstrøm er reparasjonsprosessen og forsvaret mot bakterier betydelig nedsatt. Dette kan i verste forstand føre til alvorlige infeksjoner med koldbrann som truer foten.

Hvordan kan jeg som diabetiker få vite noe om min egen risiko for å få problemer med føttene?

Dette er en diskusjon jeg synes enhver diabetiker bør ta med sin egen lege. For å unngå nerveskaden og den reduserte følelse i føttene er det viktig at blodsukkeret holdes nede. Fastende blodsukker mellom 5 og 6 mmol/L og blodsukkerverdier for øvrig gjennom dagen under 10 mmol/L beskytter effektivt mot slik skade.

Åreforkalkningen og forsnevringer i benas pulsårer er av samme type som vi ser hos ikke-diabetikere. Den skyldes et uheldig levesett med lav fysisk aktivitet, tendens til overvekt, høyt innhold av fett fra dyr i kosten, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og ikke minst røyking.

Bare ved å redusere alle disse såkalte risikofaktorene for hjerte- og karsykdom kan den enkelte, inklusive diabetikerne bedre sin egen helse.

Hva med fotpleie?

Alle diabetikere bør lære hvorledes de skal ta vare på føttene sine for å unngå sår og infeksjoner.

Dette gjøres enklest ved å kontakte en fotterapeut som har spesialkompetanse i diabetes. Spesielt viktig er dette for de diabetikere som allerede har utviklet nerveskade med nedsatt følelse i bena.

Daglig kontroll av føttene og regelmessig fotpleie vil redusere risikoen for sår. Ved tegn til sår eller infeksjon i foten må egen lege kontaktes umiddelbart.