Er det riktig at diabetikere har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer enn andre?

Statistisk har diabetikere to til fire ganger høyere risiko for hjerte- og karsykdommer enn personer uten diabetes. Den økte risiko er større for kvinner enn for menn.

Med hjerte- og karsykdommer mener jeg brystkrampe (angina pectoris) hjerteinfarkt, hjerneslag og trange pulsårer i bena (røykeben).

Betyr dette at hjerte- og karsykdommer er en senkomplikasjon til diabetes?

Dette er et vanskelig spørsmål som det ikke går an å gi et entydig svar på. Den hjerte- og karsykdom vi ser hos diabetikere er i prinsippet den samme som hos ikke-diabetikere.

Diabetes kan naturligvis i seg selv gi mer hjerte- og karsykdom, men det er mer sannsynlig at diabetikere har flere tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn andre.

Hvor kommer åreforkalkningen inn i bildet?

Hjerte- og karsykdommene hos diabetikere og andre skyldes åreforkalkning.

Ved åreforkalkning avleires først fettstoffer inne i pulsårenes vegger. Deretter blir det innvekst i disse områdene av en type betennelsesceller og eventuelt nedslag av kalk. Disse avleiringene fremtrer som forhøyninger eller puter inne i pulsårene og fører til at disse blir trangere.

I en del tilfeller kan slike puter (plakk) løsne slik at det opptrer en blodpropp som kan tette igjen åren lenger fremme, mens i andre tilfelle opptrer det plutselig en blodpropp på putene slik at åren tilstoppes. Når en pulsåre tilstoppes inntrer akutt oksygen (surstoff)-mangel i de deler av organet (for eksempel hjerte eller hjerne) som åren forsyner og vi snakker om et hjerte- eller hjerneinfarkt (slag).

Har alle diabetikere like stor risiko for hjerte- og karsykdom?

Nei - det er viktig å understreke at årsaken til åreforkalkning og sykdommer som hjerteinfarkt og slag er mangesidig og at vi kjenner mange ulike risikofaktorer.

Det er summen av risikofaktorene som avgjør en risiko og en vil derfor finne diabetikere med svært lav risiko mens andre er mer utsatt.

Risikofaktorer, hva er det?

Med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom mener jeg:

- røyking
- liten fysisk aktivitet
- overvekt
- høyt inntak av dyrefett
- høyt blodtrykk
- høyt kolesterol og andre fettstoffer i blodet
- arv

Det er nok slik at visse familier er mer belastet med hjerte- og karsykdom og for så vidt også diabetes enn andre. I tillegg vil en dårlig regulert diabetes, inkludert forhøyete blodsukkerverdier etter måltidene, forverre situasjonen ytterligere. En av grunnene til dette er at et høyt blodsukker over lang tid øker risikoen for dannelse av blodpropp i områder med mye åreforkalkning.

Følger legene med på dette?

De programmer som i dag er laget for oppfølging av diabetikere tar med seg registrering og vurdering av risikofaktorene vi har snakket om.

Regelmessig bør vekt og blodtrykk måles, og med årlige mellomrom måles kolesterol og andre blodfettstoffer. I tillegg er det svært uheldig at diabetikere røyker, da dette nok er farligere for dem enn andre.

En rimelig gjennomført diabeteskost er jo en såkalt ideell normalkost hvor innholdet av dyrefett er lavt mens kosten er rik på karbohydrater (spesielt stivelse) og kostfiber.

Et overordnet mål for alle diabetesbehandling vil alltid være å tilstrebe en normal kroppsvekt samt regelmessig fysisk aktivitet.