Plagene kommer ofte snikende og kan likne på symptomene ved mange ulike sykdommer.

De fleste som får diabetes forteller at de er trøtte og føler seg "utafor".

I tillegg til dette forteller diabetikere at de tisset mye og var tørste. Noen diabetikere går også kraftig ned i vekt når sykdommen bryter ut. Enkelte plages av kløe nedentil og har økt tendens til urinveisinfeksjoner og infeksjoner som kviser og konger i huden.

Noen ganske få diabetikere og da spesielt barn og ungdom kan bli raskt livstruende syke på diagnosetidspunktet. Denne tilstanden kjennetegnes av uttørring, vekttap, magesmerter, og nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet.

Hvorfor opptrer disse plagene når blodsukkeret blir for høyt?

Normalt er det ikke sukker i urinen, men når blodsukkeret stiger over omlag 10 mmol/l vil gradvis større mengder sukker kommer ut i urinen.

Dette fører til at vannutskillelsen også øker og diabetikeren er truet av uttørring. For å hindre dette dannes det et signal i kroppen som gir tørste og økt vanninntak.

Hos de fleste diabetikere vil likevel tapet av vann og en del salter være større enn det som tas inn og dette fører blant annet til trøtthet og dårlig form.

Dersom sukkerutskillelsen i urinen vedvarer vil det være grobunn for bakterier slik at en lett får urinveisinfeksjoner.

Det vekttapet vi ofte ser når diabetes opptrer skyldes dels et økt vanntap, men også en slags slankeeffekt ved at man taper sukker og derved kalorier i urinen.

Er det vanskelig for legen å stille diagnosen diabetes?

Nei, diabetes er en lett sykdom å diagnostisere dersom man tenker på den. Mange diabetikere vil ha sukker i urinen på diagnosetidspunktet og dette kan måles i løpet av få sekunder med en strimmel som fuktes med urin.

Fordi en del diabetikere ikke har sukker i urinen når de er hos legen er det viktig at man alltid måler blodsukkeret ved mistanke om diabetes.

Dette gjøres ved en svært enkelt blodprøve. I en del tilfelle vil legen være i tvil om det kan være diabetes eller ikke dersom blodprøven er tatt på et tilfeldig tidspunkt. Du vil da få beskjed om å komme igjen fastende om morgenen for en ny blodsukkermåling.

Eventuelt må du også gjennomgå en såkalt sukkerbelastning som innebærer at du kommer fastende på legekontoret om morgenen.

Det tas en fastende blodprøve til sukkerbestemmelse, deretter får du en sukkerløsning som du skal drikke relativt raskt og man venter så i 2 timer for å ta en ny blodprøve. Denne siste vil med sikkerhet kunne si om du har diabetes eller ikke.

Når bør en gå til lege for å få målt sitt blodsukker?

Dersom en opplever symptomer og plager som tidligere beskrevet er det rimelig å oppsøke lege. Problemet for mange leger er at de symptomene som opptrer ved diabetes er symptomer som også sees ved svært mange andre sykdommer.

Det er derfor lurt at hver enkelt av oss tenker igjennom om vi befinner oss i en gruppe med høy risiko for å få diabetes. Jeg tenker da spesielt på om det er andre med diabetes i familien, om vekten er blitt før høy og om vi lever et alt for rolig og stillesittende liv.

Disse faktorene sammen med symptomer som kan være forenlig med diabetes bør føre til at blodsukkeret blir undersøkt. Husk også at risikoen for diabetes øker kraftig med alderen.