Type 1 diabetes rammer oftest barn og unge.

Er diabetes hos barn og ungdom en spesiell sykdom?

Hos barn og ungdom ser vi nesten utelukkende såkalt type 1 eller insulinkrevende diabetes.

Tidligere kalte vi den ofte barne- og ungdomsdiabetes. Dette navnet har vi gått fra fordi sykdommen også kan opptre i voksen alder.

Sykdommen skyldes at bukspyttkjertelen ikke lenger lager insulin. Derved vil kroppens celler ta opp for lite sukker, spesielt i forbindelse med måltider, slik at blodsukkeret kan bli meget høyt.

Fullstendig insulinmangel kan også føre til at det lages store mengder syre i kroppen og diabetikeren kan få en alvorlig syreforgiftning med bevisstløshet.

Hvorfor lager ikke kroppen lenger insulin?

Insulin produseres normal av spesielle celler i bukspyttkjertelen.

Hos noen mennesker blir disse cellene gradvis ødelagt av kroppens eget forsvarsapparat - immunapparatet. Derved vil insulinproduksjonen avta for til slutt som regel helt å opphøre.

Er type 1 diabetes arvelig?

Hvorfor de insulinproduserende cellene blir ødelagt er vi ikke riktig sikre på men vi vet at sykdommen er arvelig.

Dersom vi klassifiserer arvestoff hos mennesker kan vi si noe om risikoen for å få type 1 diabetes. Det er imidlertid ikke nok bare å være arvelig disponert, man må også bli utsatt for en eller annen miljøpåvirkning for at ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene skal starte.

Denne type miljøpåvirkning kan ha noe med kostholdet vårt å gjøre eller skyldes visse virusinfeksjoner.

Forekomsten av type 1 diabetes varierer mye fra land til land og også innen det enkelte land. Dette støtter også mistanken om at miljøfaktorer har betydning.

Opptrer type 1 diabetes like hyppig gjennom hele barne- og ungdomsalderen?

Nei, type 1 diabetes påvises hyppigst i de første leveår og rundt puberteten. Vi regner med at tre til 400 personer under 30 år får type 1 diabetes årlig.

Totalt har vi mellom 10.000-20.000 type 1 diabetikere i Norge.

Hvordan behandles type 1 diabetes?

Hjørnestenen i all diabetesbehandling er kostomlegging og regelmessig fysisk aktivitet.

Kosten bør tilsvare ideell normalkost med et forholdsvis lavt innhold av mettet fett og sukker og et tilsvarende økt innhold av stivelsesholdige matvarer som korn og kornprodukter, ris, pasta, grønnsaker, frukt og bær.

I størst mulig grad bør de stivelsesholdige matvarene være uraffinerte, som grovt brød, slik at innholdet av kostfiber er høyt.

I tillegg til dette vil alle type 1 diabetikere ha behov for insulininjeksjoner fordi deres egen insulinproduksjon er opphørt. Flere og flere diabetikere bruker i dag såkalt mangeinjeksjonsbehandling hvor de setter hurtigvirkende insulin før måltidene og tar tidsvirkende insulin til natten.

Kan type 1 diabetes helbredes?

Slik situasjonen er i dag er diabetes å betrakte som en livslang sykdom. Det forskes imidlertid mye på muligheten for å tilføre kroppen nye insulinproduserende celler ved en transplantasjon.