Å måle blodsukkeret selv er av usikker nytte for ikke-insulintrengende pasienter med diabetes type 2.

Det antyder to studier publisert i fagtidsskriftet British Medical Journal.

Pasienter med ikke-insulintrengende diabetes type 2 som måler blodsukkeret sitt er mer utsatt for depresjoner og angst, viser en studie ved University of Ulster. I tillegg har forskere ved Oxford University funnet at slike målinger av blodsukkeret er lite kostnadseffektivt, og at det kan også redusere livskvaliteten hos disse diabetikerne.

Depresjon og angst

I den første undersøkelsen deltok 184 nylig diagnostiserte pasienter med ikke-insulinkrevende diabetes type 2. Forskerne fulgt deltakerne over en periode på ett år.

Pasientene ble delt inn i to grupper. Deltakerne i den ene gruppen ble bedt om å ikke kjøpe eller bruke måleutstyr i løpet av forsøksperioden. Deltakerne i den andre gruppen målte selv blodsukkeret sitt gjennom hele studien.

Samtlige pasienter fullførte et utdanningsprogram om sykdommen. Selvovervåkningsgruppen fikk i tillegg informasjon om hvordan glukosenivåene i blodet skal måles og tolkes.

Forskerne så ingen vesentlige forskjeller når det kom til diabeteskontroll i de to gruppene. Resultatene viser imidlertid at deltakerne som målte blodsukkeret selv hadde flere psykiske plager som depresjon og angst ved studieslutt.

Lite kostnadseffektivt

I den andre studien ble 453 pasienter med ikke-insulinkrevende diabetes type 2 inkludert. Deltakere som fikk vanlig kontroll og oppfølging ble sammenlignet med pasienter som i tillegg overvåket glukosenivåene sine selv.

Vanlig oppfølging innbar at pasientene gikk regelmessig til kontroll og veiledning fra helsepersonell, men pasientene målte ikke blodsukkeret sitt selv.

Pasientene som fikk vanlig oppfølging tilbrakte mer tid hos sykepleier, likevel var de årlige kostnadene i gjennomsnitt mellom 860-950 kroner lavere. I beløpet var inkludert besøk hos lege, sykepleier, optiker, kostholdseksperter og ulike medikamenter.

I tillegg fant forskerne at det å måle glukosenivåene i seg selv hadde en negativ effekt på pasientenes livskvalitet.

Selvovervåkning av blodsukkeret er dermed ikke et kostnadseffektivt behandlingstillegg til vanlig oppfølging, mener forskerne.

Kilde:
British Medical Journal 2008