− Forleden kveld fikk jeg et anfall med veldig urolig og rask puls. Da det ikke gikk over, og jeg ikke følte meg bra, dro jeg på legevakten. Derfra ble jeg innlagt på sykehus. I løpet av natten fikk jeg en medisin slik at hjertet slo normalt igjen. Etter en del undersøkelser ble jeg utskrevet neste dag med beskjed om å ta kontakt hvis det skjedde på nytt.

Lise er gift og har to barn. Hun arbeider i en barnehage og er derfor mye i aktivitet både inne og ute. Det forutsetter et velfungerende hjerte.

− Jeg fikk brev i dag fra sykehuset der det står at jeg har atrieflimmer.

Jeg forklarte at hjertet består av fire pumper. To små og to store. De små kalles forkamrene (atriene) og fyller de store hovedkamrene (ventriklene) med blod. Atrieflimmer innebærer at forkamrene trekker seg sammen ujevnt og raskere enn normalt. Det gjør at hovedkamrene blir dårligere fylt og derved pumper mindre blod ut i kroppen. Typiske symptomer er hjertebank, svimmelhet, fysisk utmattelse, tungpust og brystsmerter.

− Kan jeg regne med å få dette tilbake, eller er det mest sannsynlig en engangshendelse? Jeg fikk ikke med meg alt som ble sagt på sykehuset.

− Iblant har atrieflimmer en korrigerbar årsak som for eksempel høyt stoffskifte, alkoholinntak, en infeksjon eller halsbrann. Da kan man unngå tilbakefall ved å behandle den utløsende årsaken. Hvis rytmeforstyrrelsen er en følge av langvarig høyt blodtrykk, annen hjertesykdom, diabetes, en lungelidelse som for eksempel kols eller alder, får man ofte gjentatte episoder med atrieflimmer etter hvert. Noen ganger finner man ingen bakenforliggende forklaring på rytmeforstyrrelsen.

− Hva gjør jeg hvis dette skjer flere ganger?

− Da bør du, som du helt riktig gjorde sist, kontakte legevakten eller sykehuset for å få stoppet anfallet. Du vil kanskje bli anbefalt å begynne med medisiner som forebygger nye anfall. Hvis de ikke har tilstrekkelig effekt eller du får plagsomme bivirkninger, kan du ha nytte av å få inaktivert cellene i hjertet som forårsaker rytmeforstyrrelsen. Slik behandling kalles radiofrekvensablasjon og innebærer at legen med et kateter som føres opp via en blodåre i lysken varmer opp celler i et begrenset område av det venstre forkammeret. Hos en som kun har kortvarige episoder med atrieflimmer, gir radiofrekvensablasjon et varig godt resultat hos 60-70 prosent.

− Jeg håper virkelig jeg kan bli kvitt dette så matt som jeg blir når dette står på. På sykehuset snakket de også om blodfortynnende medisin, men de sa at jeg ikke behøvde det.

− Ja – det stemmer. Når forkamrene slår uryddig kan blodet i dem levre seg. Hvis deler av dette blodet løsner, kan det følge blodstrømmen til hodet og forårsake hjerneslag. Blodpropphindrende midler, såkalt blodfortynnende medisin, reduserer i betydelig grad sannsynligheten for at dette skjer. Ettersom hjertet og blodårene dine ellers er i orden, du ikke har hatt hjerneslag, blodtrykket ditt er normalt, du ikke har diabetes og du er under 65 år er sjansen for din risiko for blodpropp så liten at du strengt tatt ikke trenger blodpropphindrende medisin. Du kan eventuelt bruke en liten dose med acetylsalicylsyre. Dosen tilsvarer i overkant av en halv Dispril daglig.

− Jeg forstår. Men er dette noe som jeg bør begynne med allerede nå, eller bare hvis jeg får tilbakefall?

− Behovet for blodpropphindrende medisin er det samme enten man har atrieflimmer en gang iblant eller daglig. Det skyldes at blodpropprisikoen vedvarer noen uker selv om man kun har hatt en kortvarig episode med flimmer. I mellomtiden kan man ha en ny, og ofte merker man den ikke.

− Takk for informasjon! Det er ikke sikkert jeg husker alt dette, så jeg håper det er i orden at vi snakker om dette igjen.

− Det synes jeg også at vi bør.