En blodpropp (trombose) innebærer at en blodåre tettes igjen av en propp.

En slik proppdannelse kan ramme arterier (pulsårer) og vener (samleårer). Årsakene, symptomer og behandling avhenger av hvilke og hva slags årer som blir rammet.

Arteriene er de blodårene som fører blod fra hjertet til muskulatur, hud og indre organer, mens vener er de blodårene som leder blodet tilbake til hjertet igjen.

Hva skjer hvis vi får blodpropp i en arterie?

Da stanser blodtilførselen til den delen av kroppen som vedkommende arterie forsyner med blod.

Hvis arterien forsyner selve hjertet med blod, oppstår det et hjerteinfarkt.

Hvis det er en av hjernens arterier som rammes, får vedkommende hjerneslag.

Hvis blodproppen rammer et ben kan det oppstå koldbrann.

Kommer dette som lyn fra klar himmel?

Ja, det kan det gjøre, men som regel kommer en slik propp på toppen av sykelige forandringer som har utviklet seg over mange år, med nedslag av fett, bindevev og kanskje kalk i arteriene.

Til slutt blir blodåren så skadet at blodet reagerer på samme måte som når det blør fra et sår. Det klistrer seg på blodplater, noen små partikler som er mindre enn røde blodlegemer, og blodet levrer seg.

Det er dette materialet som utgjør selve proppen, og dannelsen av denne proppen kan skje raskt.

Hvem kan få blodpropp i arteriene?

Det kan være en viss arvelig tendens, men det er mye du kan gjøre selv for å unngå det.

Du kan mosjonere, la være å røyke, ha et sunt kosthold og holde deg slank. Høyt blodtrykk er også en disponerende faktor.

Hvordan arter en blodpropp i venene seg?

Venene fører som sagt blod fra vevene tilbake til hjertet.

Blodpropp i venene danner seg oftest i de dyptliggende venene i bena, mer sjelden i armene.

Proppen gjør at blod og vevsvæske samler seg i benet eller armen, og det skaper hevelse og sprengende smerter, slik at det kan være vanskelig å gå eller bruke armen.

Hvordan kan det oppstå slike propper i venene?

Etter større operasjoner, for eksempel innsettelse av hofteproteser, har blodet lettere enn ellers for å levre seg, eller koagulere.

I tillegg gjør langvarig sengeleie sitt til at blodet flyter langsommere enn normalt, og da koagulerer det lettere.

Hvis du sitter helt stille i timevis, kanskje med bøyde knær slik at blodstrømmen klemmes av, oppstår en liknende situasjon. Lange flyreiser er for eksempel en hyppig årsak til blodpropp i venene i bena.

I enkelte familier finnes det arvelig tendens til at blodet levrer seg lettere enn normalt.

Er det riktig at blodpropp kan spre seg til lungene?

Ja, det kan løsne en bit av en propp, og denne følger med blodstrømmen gjennom hjertet og ut i lungene.

Det fører ofte til stingsmerter i brystet, man blir tungpusten og kanskje hoster man opp litt blod. Dette kalles lungeemboli. En sjelden gang kan det være dødelig.

Er det noe man kan gjøre for å unngå blodpropp i venene?

Etter større operasjoner har man de siste årene begynt å gi pasienter medisiner for å hindre blodpropp.

Selv kan du passe på å stoppe av og til og strekke på bena under lange bilturer. Under lange flyreiser bør du også reise deg og spasere litt i midtgangen.

Dessuten sørge for rikelig væskeinntak. Vær forsiktig med alkohol. Det virker uttørrende på kroppen og kan føre til at du sover lenge i en stilling der blodårene er avklemt.

Hvordan behandles blodpropp?

Det finnes medisiner som gjør at blodet ikke levrer seg så lett som ellers.

På arteriesiden har lave doser av vanlig acetylsalisylsyre, en viss forebyggende virkning.

Hvis det først har oppstått hjerteinfarkt, hjerneslag eller annen organskade, blir behandlingen mer komplisert.

På venesiden starter vi behandlingen med innsprøyting av et stoff som heter heparin, og følger opp med tabletter, Marevan. Disse krever regelmessig kontroll av den såkalte TT-prøven. Etter førstegangs veneblodpropp kontrollerer vi i tre-seks måneder, hvis det gjentar seg kan behandlingen bli langvarig.