Hjertet består av fire pumper. To små og to store. De små kalles forkamrene (atriene) og fyller de store hovedkamrene (ventriklene) med blod.

Atrieflimmer er et vanlig hjerteproblem som innebærer at atriene trekker seg sammen ujevnt og oftest raskere enn normalt. Det gjør at hovedkamrene blir dårligere fylt. De pumper derved mindre blod ut i kroppen. Typiske symptomer er hjertebank, svimmelhet, fysisk utmattelse, tungpust og brystsmerter. Ettersom hjertets forkamre ikke trekker seg ordentlig sammen, øker også risikoen for at blodet i disse kamrene levrer seg. Hvis en bit levret blod løsner, og den følger blodstrømmen opp til hjernen og stopper til en blodåre der, får vedkommende et hjerneslag. For å unngå at dette skjer, bruker man et blodpropphindrende (såkalt «blodfortynnende») legemiddel, som regel Marevan.

Forekomsten av atrieflimmer øker med alderen og er vanlig hos personer over 75 år. Mennesker som har høyt blodtrykk, hjertesvikt, feil ved en hjerteklaff eller annen hjertelidelse, diabetes, høyt stoffskifte, kols, et kronisk alkoholproblem eller som tidligere har hatt et slag har også økt forekomst av atrieflimmer. Mange mennesker har atrieflimmer uten å vite om det. Det skyldes blant annet at rytmeforstyrrelsen kan komme og gå de første årene. Etter hvert blir den oftest permanent. Ettersom risikoen for hjerneslag er like stor enten man har atrieflimmer iblant eller hele tiden er det viktig å påvise dette hjerteproblemet.

Svenske forskere har nylig undersøkt om det er nyttig å undersøke alle personer over 75 år for å avdekke om de har atrieflimmer. Det ble gjort ved å ta et vanlig EKG (registrering av hjerteaktiviteten) hos legen. For å oppdage dem som hadde atrieflimmer innimellom, fikk de som hadde et normalt EKG og to eller flere risikofaktorer for å få atrieflimmer med seg et enkelt håndholdt EKG-apparat. De kunne derved selv registrere hjerterytmen hvis de fikk hjertebank i løpet av en to ukers periode. Det viste seg at 1 av 13 personer hadde atrieflimmer uten å være klar over det. De kunne derved få «blodfortynnende» medisin slik at de i betydelig grad får redusert risikoen for å bli rammet av hjerneslag.

Kilde: Circulation 2013